Når du dine mål ved å være den du er?
Skrevet av: Ane Hagen
Jeg møter mange mennesker på min vei som forteller meg at de ikke bryr seg om hva andre mener og at de har det bra som de har det. De går ofte andre veier enn andre, eller er stilmessig annerledes enn de fleste andre. De har kanskje en væremåte som gjør at de skiller seg ut fra mengden, og som kan få andre til å reagere litt fordi de nettopp skiller seg ut.
Jeg synes det er helt supert når folk er annerledes, men jeg tror veldig mange kan ha god av å tenke litt mer over hvordan de blir oppfattet, med tanke på livet de skal leve og drømmene de har for livet sitt. Ofte føler jeg også, at disse sterke individene, som skiller seg ut, tar litt mye plass, eller som går nye veier, er veldig dårlige på å takle konstruktiv kritikk.
-Jeg er den jeg er, liker de meg ikke, så er det deres problem!
Men er det egentlig det? Er det deres problem hvis det gjør at du ikke får en bedre jobb, hvis du trenger mer penger? Eller drømmejobben din? Er det deres problem hvis det fører til at folk snakker bak ryggen din, eller ikke ønsker å tilbringe mer tid med deg? Er det deres problem, hvis det ikke gir deg den kjærligheten du søker etter, med den typen mann/kvinne du egentlig ønsker deg? Er det deres problem hvis det rett og slett hindrer deg fra å oppnå drømmene dine og målene dine her i livet?
Livet består av mange forskjellige elementer, og hva er egentlig så galt med å tilpasse seg noen av disse elementene, slik at ting fungerer bedre og at man setter seg selv i litt bedre lys?
Er man ikke falsk hvis man endrer seg hele tiden?
Vi snakker mye om det å være falsk. Hva folk legger i det å være falsk varierer veldig, og det kan være lett å bli satt i en bås som falsk fordi man er god på å tilpasse seg. Jeg ser ikke på det å endre væremåten ut i fra hva man holder på med, som det å være falsk. At man på fritiden er litt mer «grunge» i stilen, mens man går på jobb i dress, er ikke falskt. Ikke at man endrer måten man kommuniserer på, ut i fra hvem man kommuniserer med, heller.
Når jeg snakker med eldre mennesker, er jeg veldig bevisst på å være mer tydelig i måten jeg kommuniserer, og jeg passer også på språkbruken min. Når jeg snakker med mennesker fra et annet land, tilpasser jeg meg også ved å ikke ta opp temaer som kan være støtende, eller snakke om noe på en støtende måte.
"Det handler om ha respekt for andre menneskers holdninger og tradisjoner, selv om du har dine egne."
Man er falsk, i mine øyne, når man ikke er ærlig om hva man føler, tenker og mener. Når man sier en ting til noen, og en annen ting til noen andre.
Det du gir, det får du.
En annen ting vi snakker mye om, er dette med tiltrekning. At det du sender ut, det får du i retur. Det ble en storm i tankene våre når boken «The Secret» kom ut. Mange var raske med å si at det ikke stemmer og at det bare er noe noen har funnet på for å skape sin egen inntekt. Etter å ha studert mennesker, og menneskelige relasjoner i mange år, må jeg si at jeg er uenig med skeptikerne. Jeg tror ikke at du kan tenke deg til å bli rikere, men jeg tror at du får tilbake det du gir, til andre mennesker.
"At det av tanker du sender ut i universet får du i retur, det tror jeg ikke på, men jeg tror at du ved å representere det du ønsker deg, kan få flere ønsker oppfylt."
Hvis du ønsker deg noe, så må du gjøre en innsats for å få det du ønsker deg. Kanskje må du også gå litt på bekostning av den du er, her og nå, og endre noe ved deg for å kunne få ønsket resultat.
Tenk på førsteinntrykket du gir!
Vi kan ha lyst til at det indre skal være viktigere enn det ytre, men er det ikke på tide at vi innser at det ikke er sånn?
Hvordan vi representerer oss selv utad, sier noe om hvem vi er og hva andre mennesker kan forvente av oss. Hvis du viser med klærne dine, at du ikke bryr deg om hvordan du ser ut, så vil folk tenke at du ikke bryr deg i det hele tatt. Det handler ikke om stil, det handler om å være velstelt i den stilen man har. At man tar vare på kroppen sin og steller den pent, viser utad at man har det bra med seg selv. Det trenger ikke alltid være sånn, men det gir iallefall inntrykket av det.
Hvis du ikke viser med din klesstil at du er seriøs nok til den jobben du har søkt på, så vil du ikke få den jobben heller. Derfor mener jeg at det, ved et intervju, er viktig å kle seg til den jobben man søker. Det handler om å vise, at man kan representere stillingen på en god måte utad.
Jeg har f.eks kjøpt meg en flott cardigan fra Zalando ,som jeg bruker når jeg skal se litt mer seriøs ut, uten å dresse meg for mye opp. En fin cardigan kan faktisk være det eneste du trenger for å gjøre stilen din litt mer seriøs når behovet er der.
Hva andre mener om deg HAR faktisk betydning for deg.
Det jeg vil frem til med denne posten, er at det du viser av deg selv, skaper følelser og tanker hos andre mennesker. Det betyr at du legger igjen spor av deg selv hos alle du blir kjent med, eller titter innom livene til. Hvis du ikke representerer deg på en måte som gir gode inntrykk, vil dette falle tilbake på deg ved et eller annet tidspunkt.
"Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal gå vekk fra egne prinsipper for å bli likt av alle, men jeg mener at man skal kunne stå for det man mener og ha et seriøst grunnlag for å bryte med mennesker som kan være nyttige kontakter å ha i livet."
Livet er hardt og brutalt, og dører åpnes og lukkes hele tiden. Derfor er det greit å passe på at de dørene du har åpnet, fortsatt er på gløtt når du går videre. Det handler om at du vet at de menneskene som vil få spørsmål om deg, vil kunne fortelle fine ting om deg. At de totalt sett sitter igjen med et godt inntrykk av deg som menneske.
"Hva hjelper det deg å bare ha mennesker i livet ditt som elsker deg, hvis alle andre du har møtt ikke har noe bra inntrykk av deg?"
Jeg har brent noen broer på livsveien min, fordi jeg ikke hadde det bra med meg selv. Det var lett for meg å bare bryte fordi relasjonen krevde noe av meg, eller sa meg en sannhet jeg ikke ville akseptere. Jeg ser nå at mange av de tingene jeg fikk servert fra andre, egentlig var konstruktiv kritikk som jeg hadde hatt godt av å lytte til. Men jeg valgte heller å fortsette å være den jeg var, selv om det skapte dårlige menneskelige relasjoner gang på gang i livet mitt. Jeg byttet bare ut vennene mine underveis, fordi de så svakhetene mine som jeg ikke ønsker å ta tak i.
Jeg ser verdien i meg selv, ved å se på hvor mange mennesker jeg har i livet mitt som er bra mennesker, med gode verdier og gode følelser. Menneskene jeg bruker tid på er positive og 
snakker fint om menneskene de har i livet sitt, eller er begeistret når noen gjør noe bra, eller lykkes med noe.
Mennesker som fokuserer på det positive i seg selv, og det positive i andre, kontra alt det negative! Vi kan alle late som om vi er glade på andres vegne, men når vi så snakker negativt om de samme menneskene til våre nærmeste, viser vi jo hvordan vi egentlig har det, med oss selv! Fremsnakking og baksnakking sier altså mye om hvordan du har det selv, og om du er interessert i å nå målene dine, eller bare bli værende der du er, nå.
Les også:
