Kategori: Meditasjon

5 grunner til å meditere

John Lennon skal i sin tid ha laget en film om meditasjon. Filmen foregår inne i et fly, og begynner med at flyet tar av fra bakken. Så kommer flyet opp i skyene, og alt som vises på lerretet er hvitt flimmer. Dette varer i en time. Og så, for dem som fortsatt er igjen i salen, kommer flyet opp over skylaget og en flott skinnende sol fyller lerretet i en liten stund inntil rulleteksten; "The End", kommer til syne og filmen er ferdig.

Sammen med Yoko Ono lagde han også en kunstutstilling over samme tema, som bestod kun av hvite lerreter i ulike formater. Det var ikke alle som forstod seg på den type "kunst". Men poenget var en oppfordring til å oppleve våre egne indre bilder. Det var en slags "meditasjonskunst" hvor fraværet av ytre opplevelser, umiddelbart åpner døren til vår indre verden av tanker, følelser, ideer, rastløshet og alt som til enhver tid rører seg bak øyelokkene....

Men hva er meditasjon?
Patanjali, en yogi som leve ca 800 år e.Kr og forfattet et at yogaens klassiske kildeskrifter Yoga Sutraene, definerte meditasjon slik: Meditasjon er vedvarende konsentrasjon på et objekt.
Så la oss prøve, la oss ta Patanjali på ordet. La oss velge et objekt å konsentrere på. For eksempel pusten i nesen:

Så sitt med lukkede øyne og fokuser all din oppmerksomhet på kun pusten i nesen. Hvis du ikke har gjort dette før, så legg denne artikkelen fra deg nå, og i de neste 3 minuttene, gjør akkurat dette: praktiser vedvarende konsentrasjon på et objekt, i dette tilfellet pusten i nesen.

Nei, ikke les videre før du har gjort øvelsen - du har jo likevel avsatt tid til å lese dette, så 3 minutter fra eller tid spiller vel ingen rolle?

Med denne korte erfaringen med meditasjon skulle likevel være nok til å få et innblikk i at det å kun legge merke til pusten er ingen enkel sak. Fordi andre tanker dukker uvilkårlig opp;

"Hvor lenge skal jeg sitte her?"
"Bør jeg ikke heller klippe gressplenen?" "Det var en herlig middag vi hadde i dag forresten."
"Hei, jeg skulle jo legge merke til pusten, det var jo ikke meningen å tenke på alt mulig annet."
Eller så dukker et barndomsminne opp, du hører lyden av en bil som kjører forbi, kjenner en følelse av rastløshet, en god ide dukker opp, en følelse av ro oppstår, du vender tilbake til pusten igjen osv. Alt dette og mye mer skjer bare innenfor 3 minutter.

Mange gir opp å meditere etter første forsøk, fordi de forventer tanketomhet og indre ro med en gang. De tror ikke de klarer å meditere fordi det dukker opp så mange andre tanker. Men det er dette som er meditasjonen. Alt du opplever i meditasjonen er meditasjonen, verken mer eller mindre. Meditasjon er som et speil, for å observere og oppleve det som er akkurat nå. Om det er rastløshet, tretthet, inspirasjon, gode ideer, barndomsminner, selvsnakk osv. Dette er den indre filmen, og det er den fasen av John Lennons film med hvitt flimmer. Men etterhvert letter skylaget, og det som kommer til syne er en tilstand hvor bevisstheten hviler i seg selv. Det er en tilstand av dyp konsentrasjon hvor sinnet blir ett med det som det konsentrerer på. Sinnet blir klart som en diamant som tar farge av det underlaget den ligger på,for å bruke et bilde fra Yoga sutraene. Dette er frihet fra sinnet og egoets begrensede perspektiv, men enhet med alt liv, fordi alt er bevissthet, Gud, universet eller hva man velger å kalle denne totalt grenseoverskridende dimensjonen.

Stadier av meditasjon
Konsentrasjon er en forberedelse på meditasjon. Og meditasjon er et kvalitativt sprang inn i en ny dimensjon, hvor den mediterende går ut over, eller trancenderer sinnet, og når til en tilstand av væren, i motsetning til å observere opplevelsene fra utsiden.

I de første årene imiterer vi kun meditasjon, men gradvist vil tankene avta, konsentrasjonen vil øke og tilstander av meditasjon vil oppstå i lenger perioder.

Dette er en langvarig prosess og en gradvis utvikling. Til tider kan det virke som det ikke skjer fremskritt. Men for å holde oss til flyanalogien, beveger vi oss raskere når vi mediterer enn vi er klar over. Når flyet er kommet opp i høyden virker det ikke som å gå særlig fort. Men vi ville merke farten hvis vi plutselig hoppet av.

Hvorfor meditere?
Å meditere, eller forsøke å meditere, har likevel en rekke virkninger selv om vi ikke når de store meditative høyder med en gang. Her er noen av dem:

1) Mental klarhet
For mange er det indre landskap av tanker, følelser, bilder, impulser, ideer osv. som en ørken. Men beduiner som bor i ørkenen har et titalls forskjellige ord på sand. Så etterhvert som meditasjonen gir erfaringer i å observere sinnet vil også langt flere detaljer komme for en dag. Det oppstår en fortrolighet med egne tanker, og gradvist blir det som er ubevisst mer bevisst. Følelser oppleves når de oppstår, motivasjonen bak handlingene blir tydeligere, det blir lettere å fange oppmerksomheten igjen ettersom sinnet vandrer sine egne veier, det blir mindre ubevisste øyeblikk hvor ting bare skjer. Ulykker skyldes alltid uoppmerksomhet.

2) Konsentrasjon
Alt vi foretar oss krever konsentrasjon i større eller mindre grad. Å lese denne artikkelen, å snakke med en venn, spise med kniv og gaffel eller å kjøre bil krever alt sammen konsentrasjon. Selv det å sove krever konsentrasjon. F.eks. når du ligger i sengen og snur deg til den ene siden, vil du neste gang snu deg til den andre siden. Snur du deg to ganger samme vei lander du på gulvet.

Så selv i en slik tilstand finnes det en rest av oppmerksomhet, hvor du vet hvor du er, og at du ikke kan snu og vende deg som det passer deg.
Det motsatte av å meditere er å se en film, (med unntak av John Lennons film). Det er lett å holde konsentrasjonen i timevis med oppmerksomheten klisteret til lerretet mens dramaet om Titanic ruller forbi. Det oppstår sjeldent tanker som;
- Jeg lurer på hvor lenge dette varer?
- Jeg synes i grunnen valget av blå på himmelen er veldig velvalgt. Hun var utrolig pen piken i kiosken .......

Film er for å løsrive oss fra hverdagen, og det lykkes med sterke virkemidler som handling, drama, musikk, lyder, farger og spesielle effekter. Men når helten har ridd inn i solnedgangen og filmen er over, er møtet med virkeligheten ofte en nedtur. Selv om filmen var i farger, virker det som virkeligheten ikke bare er i sort/hvitt, men også grå og kjedelig. I dette møtet med virkeligheten er resultatet ofte en mild depresjon sammen med skuffelsen over å bli revet ut av filmens fantasiverden. For en blind som nettopp hadde fått synet tilbake, ville den samme virkeligheten være en sterk opplevelse. Men for en som nettopp har sett en film vil det fortone seg kjedelig i forhold til Hollywoods underholdsningsfyrverkeri. Hvordan vi opplever virkeligheten er relativt. Konsentrasjon eller evnen til å oppleve er blitt sløvet, og vi går ofte fattigere ut etter en film enn når vi kom inn.

Det motsatte av dette er meditasjon. Meditasjon er en form for organisert kjedsomhet. Vi velger noe enkelt som for eksempel pusten i nesen, og prøver så å fastholde oppmerksomheten på dette i en halv time til en time.
I en slik prosess vil kjedsomhet uunngåelig oppstå, og likedan en kaotisk strøm av tanker, rastløshet, smerter osv. Kjedsomhet er mangel på oppmerksomhet. Og metoden er i så tilfellet å intensivere konsentrasjonen og fordype seg i alle nyansene og detaljene av mentale inntrykk, tanker, bilder, følelser, selvsnakk osv.

Når du utvikler evnen til å finne fascinasjon og engasjement i noe så monotont som pusten som strømmer inn og ut, oppdager du når du åpner øynene igjen og meditasjonen er over, at virkeligheten er en sterk opplevelse. Ikke fordi noe er forandret, men evnen til å fokusere, legge merke til detaljer og oppdage nyanser er skjerpet.

Dette kan være en måte å dramatisk berike livet uten å reise til et eksotisk sted, men ved økt oppmerksomhet på det livet du allerede lever. Du kan oppdage at musikk høres ut som om du har fått nye høyttalere, maten smaker bedre, fargene sterkere osv.

Konsentrasjon er som en muskel. Ved trening blir den sterkere, og hvis den ikke tas i bruk, som ved "ferdigfordøyde" og syntetiske opplevelser fra film, TV og underholdningsindustrien, svekkes den. Meditasjon er en styrketrening av "konsentrasjonsmusklene."

3) Bedre helse
Den avspennende effekten av meditasjon har mange positive fysiologiske virkninger. Vi kjenner alle til den oppkvikkende virkningen av såkalt nøkkelknippesøvn, hvor vi føler oss straks mer opplagte og uthvilte bare etter et par minutter med søvn.

Nervecellene i hjernen sender ut elektriske impulser i bestemte frekvenser. Såkalte EEG målinger av den elektriske aktiviteten i hjernen, inndeles i fire frekvensområder:

30-13 Hz Beta Våken tilstand
13-7 Hz Alpha Lett drømmeaktivitet
7 - 4 Hz Theta Dyp drømmeaktivitet
4 - 0,5 Hz Delta Drømmeløs søvn

Alpha- og Thetanivå er også meditasjon, og det som skjer når vi mediterer et at hjerneaktiviteten synker til dette nivået. I denne "drømmetilstanden" fungerer kropp-sinn organismen i en annen dimensjon, hvor bl.a. en rekke funksjoner balanseres og regenereres som i søvn.

Meditasjon fører til økt utskillelse av serotinin som er et hormon som fremmer økt parasympatiske reaksjoner i nervesystemet. Det er den delen av nervesystemet som står for hvile og at kroppen slapper av.
En rekke andre kjertler utskiller også hormoner som thymuskjertelen og pinealkjertelen som direkte styrker kroppens immunforsvar. Særlig bemerkelsesverdig er økt utskillelse av melatonin fra pinealkjertelen som følge av meditasjon. Melatonin påvirker søvnen, aldringsprosessen og immunforsvaret. Melatonin avtar med alderen og regnes som en viktig faktor i hvorfor vi eldes.

Meditasjon reduserer forhøyet blodtrykk. Stress, livsstil og kosthold er viktige årsaker til forhøyet blodtrykk. Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsak i den vestlige verden, og forhøyet blodtrykk er den første indikasjon på overbelastet blodkretsløp.

Diabetikere rapporterer ofte økt insulinproduksjon ved meditasjon. Migrene og ulike former for hodepine kan bedres, og de fleste lidelser av mer psykosomatisk art blir ofte forbedret med meditasjon.

4) Evne til å akseptere
Den grunnleggende holdningen og metoden i meditasjon er å akseptere. Ettersom tanker, følelser, lyster og indre bilder passerer forbi i meditasjonen er det viktig ikke å la seg rive med, glemme seg selv i tankene, men isteden være en våken observatør. Meditasjonen er en trening i en stadig større integrering av dette, og utvikle det til et nivå hvor det også omfatter måten vi lever våre liv. Å akseptere er å åpne hjertet for alle opplevelser. Det er lett å akseptere når livet går slik vi forventer det, men hva når det ikke gjør det?

Det er lett å tro at målet med selvutvikling og meditasjon er å få det bedre med seg selv, mer selvtillit, bedre helse, større avspennthet, mental klarhet osv. Og følgelig er alle negative opplevelser noe som bør unngås. Men målet med meditasjon er ikke økt velvære og større nytelse av livet, men å bli fri. Poenget er å oppleve det som er. Meditasjon er å være realistisk og konfrontere realitetene med åpne øyne og et åpent hjerte.

Så neste gang du får lyst på en sjokolade, og kanskje det ikke er en sjokolade i nærheten eller at du har bestemt deg for ikke å spise sjokolade, vil dette føre til lidelse. Det vil være smertefullt ikke å få tilfredsstilt det behovet der og da. Så spørsmålet er, kan du akseptere følelsene, savnet, tomheten og trettheten som gjerne oppstår i en slik situasjon? Det er en indre krig med skrikende behov og lyster på den ene siden og din vilje og høyere mål på den andre. Så hvem vinner slaget? Hvis du gir etter for behovet og spiser sjokoladen vil smerten opphøre og du vil blir tilfredsstilt i øyeblikket, men det vil skape en dypere lidelse i form av tapt selvrespekt, svekket vilje og mindre tro på deg selv.

Dette hører blant de enkle situasjonene, men prinsippet er det samme. Viljen er alltid sterkere enn våre behov, og vi har til en hver tid valget om å akseptere og være åpne, eller å irritere oss og forbanne livet for at det ikke oppfører seg på våre premisser.

Å akseptere omfatter langt mer enn å kjempe de indre slagene av behov som kommer og går, men det går også på en dypere livsinnstilling. Alt som irriterer deg og bringer deg ut av en tilstand av indre ro og klarhet, er oftest uttrykk for manglende aksept. Vi identifiserer oss med tankene i sinnet, istedenfor vår dypere natur. Dette danner vaner hvor underliggende frykt, aggresjon og sårhet skaper ubevisste forsvarsreaksjoner som er mer subtile uttrykk for manglende aksept.

Å akseptere er ofte noe som skjer etter at vi har bearbeidet opplevelsen, sett på den, og funnet ut at det er mulig å gi slipp. Men hvis du virkelig aksepterer fører det til en holdning av fryktløshet, hvor du kan møte en hvilken som helst situasjon, fordi du aksepterer den umiddelbart.

Så neste gang du kommer inn i et rom med ukjente mennesker. Kommer du smilende inn full av tillit og åpenhet som et barn, eller er du på vakt og i forsvarsposisjon?

Meditasjon er en prosess av å bearbeide alt det som holder oss igjen fra å være åpne. Men det krever en langvarig praksis, og hvor meditasjonen må være dyptgående nok til å bringe oss i kontakt med vår egen motstand av treghet, rastløshet, vonde følelser og smerte. Men livet i seg selv gir rikelig anledning til å observere det samme hvis man er våken og har mot til å konfrontere seg selv, og ikke flykter straks det blir ubehagelig.

Denne form for aksept vil etter hvert vokse, og etterhvert som vi kan akseptere oss selv, kan vi også akseptere andre. Vår oppfatning av andre er oftest kun en projeksjon av våre egne forestillinger om hvordan vi tror andre er. Så personer vi ikke liker viser oss sider ved oss selv som vi ikke kan akseptere. Slik vi opplever virkeligheten er kun et speil på våre egne oppfatninger, og er kun meget sjeldent virkeligheten i seg selv. Det meste vi opplever er vårt eget nervesystem. Vi projiserer det ut på omverdenen, som en selvprodusert film av fantasier og forestillinger. Det er på denne måten at mange tradisjoner snakker om verden som en illusjon.

Målet med meditasjon er å bryte denne illusjonen og oppleve virkeligheten. Og det skjer ved å gradvist fjerne forsvaret rundt hjertene våre ved å utvikle stadig mer aksept. Overfor andre vil dette føre til toleranse og etterhvert også medfølelse med andres lidelse og smerte.

Aksept dreier seg ikke bare om å ta inn det negative, men om å ta inn alle opplevelser, uten å plassere dem bokser av gode og dårlige opplevelser. Det er også rom for glede. Men det er begrenset hvor mye glede vi kan ta inn, hvis det først skal gjennom et tykt filter av fordømmelse, kritikk, reservasjoner og forsvar før vi kan åpne opp for spontaniteten.

Aksept må forresten ikke misforstås som handlingslammelse. Hvis gresset gror, forhindrer det deg ikke i å slå gressplenen. Og hvis du er overvektig er det ikke å spise sjokolade med god samvittighet og uten skyldfølelse, men det er også å gjøre noe med saken. Å akseptere er å være realistisk.
Det er en fare med å utvikle en form for aksept som kun er mental. Det vil føre til en form for kynisme hvor andres lidelse kun er deres uheldige skjebne. Aksept må føles, veien må gå mer gjennom hjertet enn hodet.

Derfor er oftest livet selv den beste læremesteren i å akseptere, og meditasjon er snarere et supplement til å minne oss om perspektivet og holde oss våkne.

Så når du mediterer eller i livet ellers. Se på deg selv som innehaver av en pensjonat, og at du mottar en kontinuerlig strøm av gjester. Noen er blide og greie, andre sure og syke. Men ta godt i mot alle på like fot. Vis din gjestfrihet og hold en åpen dør for alle som søker husly.

5) Frigjøring
"Den største filmkunst er den som kombinerer både humor og alvor, og som får publikum til både å le og gråte. Hvis livet også er en film, har regissøren av denne forestillingen lykkes utrolig godt."

Meditasjon fører uvilkårlig til kontakt med en usynlig dimensjon i oss, som vi sjeldent oppfatter, nærmest som skogen vi ikke ser for bare trær. Det er den opplevende bevissthet. Den er tilstede i alt vi opplever, men er vanskelig å oppleve i seg selv. Når du hører en lyd, er du klar over at du hører en lyd. Du er ikke lyden, men den som opplever lyden. Men hva så med tankene? Jeg er ikke tankene, men den som opplever tankene. Og med følelsene, ideene, selvsnakket, smerten, kroppen, - det er det samme. Jeg er ingenting av det jeg opplever, jeg er den som opplever det. Men hvem er dette jeg, som opplever? Dette er straks et vanskeligere spørsmål.

Oppmerksomheten, den som opplever, er som en lykt. Og det vi opplever, er det som lykten til enhver tid rettes mot og kommer inn i oppmerksomhetsfeltet. Så å vende lykten mot seg selv er nærmest en umulig oppgave. Som et øye som forsøker å se på seg selv uten et speil.
Dette jeg er ingenting, det er den totale tomheten, det totale fraværet av alle opplevelser i tid og rom. Men likevel kan vi ikke benekte at det finnes. Det er som hullet i en smultring. Vi kan kun beskrive hullet med det som er omkring hullet. En rand av deig i en ring, men det er ikke hullet. Vel, det er sort, nei det er bakgrunnen som er sort.

Så vi eksisterer i to dimensjoner, den ene manifesterte verden av skapte fenomener som eksisterer i tid og rom, og den indre verden av ren bevissthet, som kun opplever, men som er evig, ubegrenset, allestedsnærværende og utenfor tid og rom. Dette er to sider av samme sak, bevisstheten i form, og bevissthet uten form.

Bevissthet er det eneste vi ikke kan motsi eksistensen av. Alt vi opplever kan være illusjoner, men at vi opplever kan vi ikke benekte. Denne tidløse og usynlige dimensjonen kalles ved mange navn, det mest nærliggende utenom ren bevissthet er Gud. Men andre ord kan også brukes som Selvet, Tao, Allah, Brahman osv. Men det er fortsatt kun ord, en form i tid og rom, men som peker på noe som det ikke er. Så uansett hva vi kaller, eller prøver å beskrive "hullet i smultringen" eller Gud som, vil det ikke være det.
Resultatet er at vi alltid står ved siden av det vi opplever som en tilskuer. Det er alltid en distanse mellom det jeg opplever og den jeg er. Dette skillet skaper en dyp eksistensiell smerte av ikke å høre til, av isolasjon og ensomhet. Og en indre lengsel i oss sier at det må være noe mer med livet, det må være en dypere mening, og vi streber etter enhet.

Det som holder oss fanget i atskilthet er følelsen av ego, oppfattelsen av meg selv som en kropp og et atskilt individ. Jo mer vi kun lever i den ene dimensjonen av oss selv, jo sterke atskillelse.

Det er paradoksalt og smertefullt å være menneske. På den ene siden å ha en bevissthet som er ubegrenset, fri og evig og på den annen side å leve i en kropp som er begrenset og som før eller senere vil bryte sammen og dø. Som zenmester Suzuki Roshi sa; "Livet er som å sette ut på en seiltur med en båt som kommer til å synke."

Kunsten og veien til frigjøring er å forene disse to sidene i oss, og virkeliggjøre som Jesus sa; "Å være i verden, men ikke av verden." Det er feil å satse kun på den ene dimensjonen og glemme den andre. Kun å leve i den materielle verden og fornekte enhver åndelig dimensjon er tett på dagens virkelighetsoppfatning. Og hvor livets sentrale mål er mest mulig nytelse og forbruk, og en kamp om ressurser og makt. Men å melde seg ut av samfunnet og kun leve i de høyere åndelige luftlag, kan være en like stor villfarelse.

Det er lett å ha toleranse og aldri bli sint eller irritert når man bor i en komfortabel hule, men ens åndelighet og renhet står først sin prøve i møtet med det virkelige liv. Å mestre disse to dimensjonene er livets store utfordring. Den materielle verden kjenner vi på kroppen tydelig nok, men å integrere den åndelige dimensjonen krever et dypere perspektiv.

Mennesket har alltid lett etter denne siden i seg selv. Og jo mer man prøver å gripe eller fastholde det i filosofier, religioner eller dogmer, jo større blir ofte avstanden. Veien er å overskride hverdagsbevisstheten gjennom ulike former for ekstase. Dans, ritualer, rusmidler, farefulle utfordringer, bønn, lovsang og meditasjon er noen av metodene som har vært brukt gjennom tidene for innvielse i en dypere erfaring av eksistensen.

De fleste har også hatt transcendte opplevelser som har gitt smaksprøver på en utvidet bevissthet. For eksempel øyeblikk som er så intense at du glemmer deg selv, og blir ett med opplevelsen. Det kan være alt fra en dramatisk scoring på en fotballkamp, eller å bli overrasket av et vakkert syn i naturen. I et kort øyeblikk er det enhet med opplevelsen. Det er ikke noe vitne som ser på, det er kun opplevelsen. Men etter kort tid sier en liten stemme; "dette var fantastisk, dette må jeg ta et bilde av." Og så er du ute av opplevelsen igjen.....

Å utvide disse øyeblikkene til lenger varighet er de høyere tilstandene av meditasjon, hvor konsentrasjonen blir meditasjon. Dette er frigjøring, "selvrealisering", "samadhi" eller opplevelse av enhet. Enkelte som Buddha, Jesus, Ramakrishna og andre har opplevd virkeliggjort dette. Mirakler som å gå på vannet, materialisere objekter, allvitenhet, helbredende syke, vekke opp de døde eller å komme igjen etter sin død er enkelte fenomener som følger i kjølvannet av et slikt bevissthetsnivå.

Alle har potensialet til å nå til de samme åndelige høyder. Men hver enkelt av oss må arbeide med vår egen prosess der vi er. Så å bli oppmerksom på "den som opplever", er et viktig første skritt i en lang prosess av å utforske og utvide kontakten med denne dimensjonen i oss.

Oppsumert lærer kontakten med denne dimensjonen i oss om vår identitet. Hvem jeg er. Vi må ha et ego for å fungere i denne verden, men å tro at det er alt jeg er, er en sterkt begrensning. Det er som en lyspære skulle tro at den er lyser av egen kraft og er atskilt fra alle andre lyspærer. Men faktum er at det er strømmen gjennom strømnettet som får pæren til å lyse. Og det er den samme strømmen i alle pærene. Eller som en bølge på havet, som kun tror at den er en atskilt bølge, og er ikke klar over at den faktisk er havet.....

Poenget er ikke å oppheve eller å fjerne egoet, men å bryte avhengigheten og identifikasjonen med egoet. Så den opplyste eller frigjorte kan leve livet som før, men på den indre plan er det en stor forskjell.

Som et zen ordtak sier;
"Før opplysning bar jeg vann og hugget ved. Etter opplysning bærer jeg vann og hugger ved."

Velg et tema

Skriver du artikler?

Vil du ha dine artikler publisert her?

Kategori: Meditasjon

5 grunner til å meditere

Hva er meditasjon?

Meditasjon for å sortere informasjonsstrømmen

En introduksjon til meditasjon med noen enkle øvelser

Meditasjon for å integrere din ild-puls

Meditasjon for å senke hjernebølgene

Meditasjon for å senke hjernebølgene2

Sjamanistisk meditasjon