Den indre frykten for å ikke bli likt
Skrevet av: Ane Hagen
Hva gjør man når frykten for å gjøre feil, for å drite oss ut, eller for å ikke bli likt overtar livet? Hva gjør man når ikke føler at man kan være seg selv, eller mister seg selv, fordi man prøver å tilpasse seg alle andre?
Over 80% av alle jeg har snakket med opp gjennom årene på nettet, har hatt denne frykten. De har tilpasset seg andre mennesker for å ikke skape vonde følelser og frykt i seg selv. Selv om man i psykologien kan kategorisere mennesker med slike symptomer til lidelsen Avoidant Personality Disorder (AvPD) på norsk, Unnvikende personlighetsforstyrrelse, så mener jeg at de fleste mennesker har denne frykten i seg i større eller mindre grad. Det er ikke noe uvanlig. Mange er bare veldig flinke til å skjule det ved å ta på seg masker og late som, eller skape en personlighet som de gjemmer de ekte følelsene sine bak.
Hva er vi redde for?
Vi er redde for å bli avvist eller få kritikk for noe vi gjør, fordi vi vet at vi ikke vil takle det. Den følelsen man får når dette skjer er så kraftig og kan skape en vanvittig ubalanse i den personen det rammer. For å ikke kjenne på disse følelsene velger man å unnvike situasjoner hvor man kan bli kritisert eller få følelsen av å ikke bli likt.
Jeg vil ta for meg 3 forskjellige typer mennesker som utvikles på bakgrunn av frykten for å gjøre noe feil.
- De som blir et speilbilde av andre
- De som blir innesluttet og asosiale
- De som blir «verdensmestere»
Lille speil på veggen der...
Endrer du deg ut i fra hvem du snakker med? Prøver du å si ting eller mene ting som du tror personen du snakker med vil like? Da er du mest sannsynlig blitt til et speilbilde av alle du snakker med. Du mister personligheten din og dine meninger endrer seg like ofte som du endrer mennesker du forholder deg til. Du er en person når du er med kjæresten, en person når du er med venner, en person på jobb osv osv. Men hvem er du egentlig? Er du ærlig mot noen om hvem du egentlig er og hvordan du egentlig har det, eller spiller du et skuespill mot alle du møter på din vei?
Å ikke tørre å være seg selv, stå for meningene sine og skape sitt eget «image» er utrolig frustrerende og slitsomt. Det handler ikke om å bli likt av alle, det handler om å bli akseptert som den man er av mennesker som har de samme verdiene og holdningene som man selv har.
Når du gjemmer deg fra verden…
Mange lar frykten ta så overhånd at de velger å melde seg ut. De velger å ikke vise noe av seg selv, i frykt for at det de viser skal bli avvist eller latterligjort. Personligheten forsvinner litt etter litt og man klarer ikke se hvem man er. Man bruker mye tid på å se på andre mennesker som er selvsikre og vet hva de vil, og skulle ønske at man selv kunne være på den måten. Frykten er likevel for stor til at man tør. For disse menneskene er det frykten som må tas og så vil personligheten komme tilbake underveis. For disse menneskene vet egentlig hva de vil, de tør bare ikke gå hele veien pga frykten de har for å bli latterliggjort eller sviktet.
Verdensmestrene...
Noen mennesker skjuler frykten sin ved å ta på seg en sterkere personlighet. En personlighet som virker uberørt av noe som helst og som ikke bryr seg om hva andre mennesker mener om dem. De oser av selvtillit og godt humør og man får følelsen av at disse menneskene har alt på G. Sannheten er at de ikke har det så godt inne i seg. De skjuler mange vonde følelser og en selvtillit som ikke er bra i det hele tatt. Det er ett uttrykk som heter «De som aldri gråter – gråter mest.» og det tror jeg passer veldig til slike mennesker.
Hva kan man gjøre?
Det første man må gjøre er å innse at følelsene man er redd for å få ikke er så farlige som man tror. Uttrykket det som ikke dreper deg gjør deg sterkere har faktisk et godt poeng når det kommer til følelsene dine. Du dør ikke av å føle, selv om det føles sånn innimellom. Det er kunnskap som du kan lære av og styrkes av.
En annen ting som er viktig å huske på er at det du tenker mye over, pga noe du har gjort, tenker andre mest sannsynlig ikke noe på.
Men hva gjør man? Jo man setter seg ned og tenker over livet man lever og den man er som person. Det å kjenne etter på hva man liker ved seg selv og hva man ikke liker, gjør en mer bevisst på hva man kan jobbe med for å finne endring. Det er rart med det, men frykten for å ikke bli likt, går i 80% av tilfellene tilbake til det at man ikke er tilfreds med seg selv. Det at man selv ikke føler seg bra nok, gir en frykt for at andre skal si høyt det man selv tenker.
Hvordan ønsker man å være som person og hvordan ønsker man at livet skal være.
- Hva føler jeg for meg selv?
- Hva må jeg endre for å føle meg bedre?
- Hvorfor føler jeg det som jeg gjør?
- Hva skaper disse følelsene i meg?
- Hvilke egenskaper jeg som jeg frykter at andre skal se?
- Hvorfor klarer jeg ikke være stolt over meg selv?
- Hvorfor ser jeg ikke mine styrker og gode egenskaper?
- Hvilke er mine styrker og gode egenskaper?
- Hvis det er noe jeg ønsker å endre, hvorfor endrer jeg det ikke?
- Hvilke mennesker tiltrekker jeg meg og hvilke ønsker jeg å tiltrekke meg?
Alle disse menneskene man er så redd for å ikke bli likt av, hva gir de deg som menneske? Beriker de hverdagen din? Betyr det egentlig noe hva de mener om deg, eller tenker om deg?
Les også: