Kategori: Feel good!

Tyggingens kraft

Av: Lino Stanchich

Lino Stanchich forteller i dette utdraget av sin bok "Power Eating Program", hvordan det å tygge maten, og selv vann kan påvirke kroppen vår, og ikke minst sinnet vårt.

 

Under annen verdenskrig ble min far Antonio Stanchich tatt til fange av tyskerne i Hellas i 1943 og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Leiren var i tilknytning til en fabrikk og alle fangene ble satt til hardt arbeid. Om vinteren var det kaldt. Brakkene var dårlig oppvarmet, klærne utilstrekkelige og maten mangelfull. Min far sa til meg; "Jeg frøs nesten hele tiden og var nesten alltid sulten."


Om morgenen fikk min far en kopp cikoriekaffe med en skive brød, til middag og kveldsmat fikk han en skål med korn og bønner. Under de kalde vintrene økte dødsfallene merkbart på grunn av kulden. Livet i leiren var en konstant kamp for å overleve.


Så gjorde min far en oppdagelse som reddet livet hans. Når han var tørst holdt han intuitivt tilbake det kalde vannet i munnen og tygget det for å varme det innen han svelget det. Vanligvis tygget han vannet sitt på denne måten 10-15 ganger. En dag var vannet svært kaldt og han tygget det 50 ganger. Foruten at vannet slukket tørsten, virket det også som det ga ham energi. Først trodde han bare det var innbilning, men etter flere eksperimenter kom han til den konklusjon at når han tygget vannet 50 ganger eller mer, ga det ham virkelig mer energi. Han var overrasket. Hvordan kunne bare rent vann gi ham energi ? 40 år senere kunne dette mysterium forklares.


Min far begynte så å eksperimentere. I begynnelsen tygget han bare maten 50 ganger per munnfull, deretter forsøkte han med 75, siden, 100, 150, 200 og til og med opp til 300 og i blant enda mer. Han sa til meg at det magiske antall tygginger var 150 ganger og etter det kunne han nesten tygge hvor lenge det enn skulle være, og med en stadig økende energi til følge. Oftest var det ikke mye tid til å tygge. Morgenmåltiden varte en halv time, middagen en time, men kveldsmaten varte så lenge han ville. Teknikken som min far utviklet var enkel: ta en spiseskje med veske eller mat i munnen og tygg mens du teller antall tygginger.


Han lot vennene sine ta del i denne oppdagelsen, men de fleste sa til ham; - "Tøv, Tony det er bare innbilning!" De mente 10-20 tygginger var nok, men to av dem gikk sammen med min far i "tyggesesjonene" og delte erfaringer med hverandre. Alle kom fram til at denne teknikken ga dem mer energi. De kjente seg mindre sultne og til og med varmere.


I 1945 etter to år i konsentrasjonsleir ble fangene befridd av den amerikanske armeen. Noen måneder senere kom min far hjem til oss i Fiume Rijeka, tidligere Italia, og tidligere Jugoslavia. Han var mager, men ved liv. Av besetningen på 32 mann på hans skip som ble tatt til fange og sendt til konsentrasjonsleiren overlevde kun tre. De som overlevde var min far og hans to venner som tygget grundig.


Året etter på en familietur fortale min far meg om livet i konsentrasjonsleiren. Han var sikker på at han overlevde helt og holdent på grunn av tyggingen. Han konkluderte med å si: "Er du svak, kald eller syk, tygg hver munnfull 150 ganger eller mer".


Jeg var 14 år den gangen. Det var rikelig med mat hjemme hos oss i 1946 og jeg hadde det bra. Men jeg glemte aldri hans ord. I 1949 var Jugoslavia i politisk opprør. Den kommunistiske regjeringen tillot ikke italienske borgere å reise til Italia. Og mange som var imot regjeringen forsøkte å flykte fra landet. Den 10.mars det året forsøkte jeg å flykte, men ble tatt ved grensen og dømt til to års straffearbeid. 17 år gammel var jeg også fange. Selvom det ikke var like ille som i den tyske konsentrasjonsleiren som min far var i, var min tid i fengselet likevel ekstremt vanskelig. Kosten lignet på den min far fikk, brød med cikoriekaffe til frokost, en skål suppe vanligvis med korn og bønner til middag og det samme til kveldsmat. Jeg anså det som et bra måltid hvis det var 20 bønner i suppen. Og jeg var sulten nesten hele tiden. En viktig forskjell mellom min fars situasjon og min var at jeg fikk ta i mot en liten pakke hver måned fra familien hjemmefra.


Ettersom pakken oftest ikke kom frem, bad jeg min mor om å sende meg rå løk, salt og tørkede skiver av fullkornsbrød. Jeg regnet med at ingen ville stjele en slik pakke, og alle kom faktisk frem. Dette tillegget gjorde hele forskjellen. Jeg skar løken i skiver, dyppet dem i salt og tygget dem med en bit av det tørre brødet. Dette til sammen med et eller to glass vann gjorde meg mett. Når jeg tygget det skikkelig ga det meg en følelse av stor styrke og eiendommelig følelse av tillit og mot. Jeg var helt enkelt ikke redd for noe eller noen. Jeg tygget som min far hadde lært meg, opp til 150 ganger eller mer med et viktig tillegg. Jeg lukket øynene når jeg tygget. Resultatet var enestående. Jeg unngikk å ta inn de deprimerende omgivelsene. Ved å holde øynene lukket rettet jeg energien innover og jeg opplevde at jeg ble enda sterkere.


Min opplevelse i arbeidsleiren gjorde et dypt inntrykk på meg. Jeg forandret meg fra en sorgløs og humørfylt gutt til en herdet tøff mann. Årene gikk, og i 1969 begynte jeg å få problemer som følge av mitt stressende liv. Jeg kom frem til den skremmende innsikten at jeg var i ferd med å grave min egen grav med min egen gaffel. Jeg ble dermed interessert i ernæring og sunn mat. Og jeg prøvde mange dieter, fra rå mat til bare frukt, fra høyprotein til laktovegetarisk. Alle hadde en mer eller mindre tilfeldig effekt. Siden oppdaget jeg makrobiotikk som jeg studerte og anvendte entusiastisk. Og da bestemte jeg meg for å overleve.


I mange tradisjoner og kulturer anses måltidene for svært betydningsfulle, faktisk en hellig handling. En venn fra Libanon fortalte meg at i hans hjemland trenger ikke en bonde stanse å spise selv om en konge kommer inn i rommet. De gamle jødiske lover stadfester at spiser man en bit mat større enn et egg skal man sitte ned og si en bønn. Å spise med takknemlighet anbefales i mange åndelige tradisjoner. Nå for tiden avbryter vi måltidene for nærmest hva som helst, for telefonen, for andre personer og for alle de 1000 kaotiske påvirkningene som det moderne livet fører med seg. Stadig flere forandrer sine spisevaner. Men dessverre oppnår en del som spiser sunn mat dårlige resultater og kan ikke forstå hvorfor. I de fleste tilfeller er årsaken at de kun bryr som om hva de skal spise og glemmer eller har aldri lært hvordan de skal spise. Svært få som jeg har observert får full energi fra maten sin. Effekten av det sunneste måltid kan forminskes og til og med bli lik null om man spiser på feil måte.


Som Michio Kushi sier;

" Munnen er stedet hvor vi kan utøve vår frihet gjennom å puste, snakke, synge, spise og drikke. Å styre munnen riktig er å styre livet ditt riktig."


Fra boken: "Power Eating Program" PEP av Lino Stanchich

Velg et tema

feelings.no - Feel good!

Disclaimer
Om oss | Kontakt oss

TIPS OSS
Send e-post

BIDRA MED INNHOLD?
Kontakt oss i dag

© feelings.no 2008 - 2024 | All kopiering og videreformidling av innhold på feelings.no er forbudt uten skriftlig tillatelse.
En tjeneste fra Comito AS