Skrevet av: Ane Hagen
Egentlig så er det veldig godt å tenke på. At det er aldri er for sent å snu. Vi har vanskeligheter for å gjøre det, men muligheten er der.
Gi deg selv en strafferunde!
Ofte snakker vi om livsveien og hvor kronglete og svingete den er. Men vi snakker sjeldent om muligheten vi har til å snu og ta den veien om igjen. Ta den ekstra turen tilbake i hodet vårt, til der ting har blitt kronglete og analysere litt før man går fremover igjen. Kall det gjerne en strafferunde. Vi er flinke til å si gjort er gjort og spist er spist, men hvis vi overser hva vi kan gjøre for å ikke havne i slike situasjoner så kaster vi jo bort masse fornuftig tid.
"Når en skiskytter bommer og må ta en strafferunde, tror du at hun/han tenker at: Jaja, sånn gikk det da denne gangen, gjort er gjort og spist er spist? Nei hun/han analyserer feilen som ble begått og gjør det hun/han kan for at det ikke skal skje igjen!"
Det er ikke alltid slik at veien er kronglete av seg selv, vi skaper ofte alle disse steinene i veien og vanskelighetene helt fint på egenhånd. Vi oppfører oss på en måte som kanskje er feil, men som vi velger å overse, bare fordi vi er for stolte til å akseptere egne feil, eller fordi vi er for late til å ta tak i oss selv.
Jeg husker en av de første timene jeg hadde med psykolog etter innleggelsen for 1.5 år siden. Vi snakket mye om disse snarveiene jeg ofte tok, eller hvordan livsveien min hadde gått litt rundt i ring og vært kronglete og tungt. Der og da tenkte jeg; Stakkars meg! Jeg har jo ikke hatt det godt. Det virket som om vi skulle finne unnskyldningen for at jeg ikke hadde fått til ting jeg ønsket å få til, eller hadde hatt vanskelige realsjoner med mennesker i livet mitt. Jeg husker jeg satt der og bare;
-Nå må jeg ut å jogge, for dette blir for dumt for meg! Jeg skal ikke unnskyldes for ting jeg har gjort, i full bevissthet!
"For mitt liv har blitt som det har blitt pga mine valg. Jeg velger hvordan jeg skal oppføre meg, og jeg velger hvordan livet mitt skal leves. Jeg velger om jeg vil fortsette å være som jeg er, eller om jeg vil endre meg for å få andre resultater enn før."
Selv om veien å gå er lang, når man har kommet skjevt ut, så er det jammen meg bedre å begynne å gå den veien, enn å legge seg ned å synes synd på seg selv. Jeg har fortsatt ting jeg må endre ved meg selv, for at jeg skal bli den jeg ønsker å være, men jeg er stolt av den jobben jeg gjør, når jeg oppdager mine egne feil og mangler. Skritt for skritt får jeg nye resultater og blir mer tilfreds med meg selv. Det er nesten så jeg er litt glad når jeg driter meg ut, fordi jeg nå er flink til å analysere meg selv i ettertid og se signalene jeg må være obs på.
Det er aldri for sent å snu.
Med en gang du tar tak i deg selv og bestemmer deg for å endre deg, så vil du også se det positive i de erfaringene du har og de resultatene du har fått pga dette. Du vil kunne være stolt av deg selv, selv om du har driti deg ut mange ganger tidligere. Noen vil kanskje fortsette å dømme deg på bakgrunn av ting du har gjort eller sagt, men da kan du heve deg over de og si at:
-Ja, sånn var jeg, det sa jeg, eller det gjorde jeg. Det var dumt, men sånn er jeg ikke nå. Det er jo fint!
Motivasjonen som i seg selv kommer ved endring av tankegangen, er så betydningsfull for hvordan du formes videre!
Les også: