Kategori: Ayurveda

Mat som medisin

“Din mat skal være din medisin, og din medisin skal være din mat.”
Hippokrates, legekunstens far

Et riktig valgt kosthold er noe av det mest virkningsfulle vi kan gjøre for å forebygge og helbrede sykdommer, og for å holde oss sunne og friske. Men hva som er riktig og galt innenfor kosthold og ernæring er det en skog av meninger om, og det er en utfordring å finne sin vei. Vi er forskjellige, og følgelig må også noe så personlig som kosthold tilpasses hver enkelt. Men vi har også mye til felles, - det er mulig å gi generelle råd, og bruke en metode som tar hensyn til individuelle forskjeller. Og tar konsekvensene av at det som helbreder presten kan slå klokkeren i hjel....

Ikke bare kostvanene varierer, men også motivene for utvelgelse og sammensetning av mat. Noen spiser ut fra smak, andre ut fra stemningen under måltidet, andre spiser ut fra hva de tror er sunt og andre spiser ut fra vaner, tradisjon, religion eller ideologiske overbevisninger. Det er lenge siden vi mistet kontakten med våre naturlige behov for mat, og det er nesten kun dyr og barn som har frihet på dette området, uten forstyrrende ideer, følelser eller sosiale forventninger. Det er imidlertid mulig å nullstille kroppen, og spise et kosthold som er i overensstemmelse med kroppens opprinnelige energimønster, og på den måten gjenopprette kroppens naturlige balanse. Dette er hensikten med et medisinsk kosthold. Kroppen har en enestående evne til å korrigere seg selv og gjenopprette balanse. Og ved å samarbeide med kroppens egen helingprosess istedenfor å motarbeide den, kan i mange tilfeller selv de alvorligste sykdommer helbredes.

En metode
Det er mange teorier om mat. Tradisjonell ernæringslære er for eksempel en kjemisk innfallsvinkel, som teller kalorier og næringsstoffer. Blodtypedietten som i det siste har fått stor popularitet forfekter at hver blodtype sitt kosthold. Teorien om syre og base er grunnleggende i mange former for helsekost. Noen forfekter at mest mulig mat skal være rå, mens andre sverger til varmebehandling. Og så er det kjerringrådene som sjeldent har en forståelse av hvordan mat, urter eller kosttilskudd virker, men kommer fra folkelige erfaringer, og kan til tider virke som et slags sunnhetens Lotto. Noen kjerringråd kommer fra gamle tradisjoner, mens andre som mange nye kosttilskudd, kommer og går som døgnfluer i helsekostjungelen, i en uoverskuelig blanding av helseopplysning og kommersielle interesser.

Metoden som her legges til grunn er se på mat som energi. Dette er langt fra noe nytt, men er grunnlaget i noen av de eldste medisinske systemene som finnes, ayurveda fra India og kinesisk medisin. En energimessig forståelse av mat er nødvendigvis ikke i motsetning til andre teorier, og lar seg i mange tilfeller kombinere med f.eks. blodtypedietten, eller er sammenfallende med mange av konklusjonene i syre- og base forståelsen, og mange sider ved moderne ernæringlære. Fordelen med en energimessig metode er at det gir en utvidet og dypere forståelse, og danner grunnlaget for et holistisk perspektiv på sunnhet og helse.

Sammentrekning - utvidelse
Ved å iaktta naturen vil vi se at alt består av motsetninger.

Alt er i bevegelse, og det skjer en kontinuerlig forvandling av motsetninger, hvor motsetningene tiltrekkes og går over i hverandre. Disse to kreftene kalte kineserne i den taoistiske livsfilosofien
yin og yang, og ligger til grunn for blant annet kinesisk medisin.

En enklere og mer praktisk anvendelse enn den tradisjonelle kinesiske forståelsen er å se på yang som sammentrekkende og yin som utvidende. Denne måten å bruke yin og yang på finner vi det systemet som kalles makrobiotikk som ble innført i Vesten i midten av forrige århundre av japaneren Georg Oshawa, og videreført i en mer moderne form av hans elev Michio Kushi. Det er i hovedsak denne metoden som presenteres her.

Sykdom oppfattes i dette systemet som en ubalanse mellom yin og yang, eller mellom de sammentrekkende og utvidende kreftene. Og i tillegg til en overbelastning av kroppens indre organer, muskler, ledd og vev gjennom akkumulering av fett og avfallstoffer. Sunnhet kan oppnås i de fleste tilfeller ved å gjenopprette yin-yang balansen og å rense og styrke kroppen gjennom nærende medisinsk kost.

I praksis
Dyr er mer sammentrekkende enn planter. Dyr er varmblodige, de er aktive og beveger seg over store avstander og protesterer mot å bli fanget. Mens frukt og grønnsaker er kalde og passive, og flytter ikke på seg av egen hjelp. Regelen er at vi blir det vi spiser, så hvis vi spiser mye kjøtt blir vi energimessig mer sammentrekkende og i generelle termer mer varme, aktive og fysisk orienterte. Og med mer frukt og grønnsaker på menyen energimessig utvidende, og generelt mer avslappede, tolerante og mer mentale.

Men blant dyr er noen dyr mer sammentrekkende enn andre, for eksempel er vilt mer sammentrekkende enn en gris som har ligget på et betonggulv hele sitt liv, og i tillegg fått masse medisiner for ikke å dø av stress. Blant fisk er det forskjell på en aktiv villaks, en passiv flyndre og oppdrettsfisk. Blant grønnsaker er rotfrukter som gulrot, pastinakk og persillerot mer sammentrekkende enn tomat, kinakål eller agurk som er mer veskeholdige og utvidende. Blant frukt er det også energimessig forskjell på små bær som blåbær og multer, og bananer eller annen tropisk frukt. Alkoholholdige drikker av ulike typer viser også forskjeller i energimessig virkning, hvor øl, vin og brennevin er tre grader av stadig sterkere utvidelse. Hva skjer når vi drikker alkohol? Vi kan bli aktive, tåpelige og sprudlende til å begynne med, men den langsiktige effekten er passivitet og tretthet. Dette er noe vi vet, og mye av dette anvender vi allerede. Hva går for eksempel best sammen med øl, - salte chips eller bananer? Vi spiser forskjellig om vinteren enn om sommeren. Når det er kaldt ute spiser vi varmere-, fetere mat og i større mengder, og om sommeren eller i Syden, foretrekker vi lettere mat, salater, is osv., - mat som virker avkjølende.

Alt som vi inntar har en energimessig virkning. Og all mat påvirker oss enten i sammentrekkende eller utvidende retning. Hva som er sammentrekkende og hva som er utvidende er basert på en helhets-vurdering av mange forhold. Hvis det gjelder en grønnsak vil man ta utseende, voksemåte, klima og kjemiske sammensetning i betraktning. En økologisk gulrot er som regel mer sammentrekkende enn en gulrot fra vanlig jordbruk, fordi den første er vokst opp under mer hardføre betingelser uten kunstgjødsel eller sprøytemidler. Utseendemessig bærer disse to gulrøttene ofte også preg av dette, hvor den økologiske gulroten vanligvis er mindre, mer kompakt og mindre veskeholdig, og for den skarpe iakttaker har en tydeligere og mer markert kjerne, og mer naturlig smak.

Til å begynne med er det greit å forholde seg til tabeller som viser hva som er sammentrekkende og utvidende, men den beste måten å forstå dette på er å spise på denne måten. Gjennom å bringe seg selv i balanse vil man kjenne disse kreftene mer tydelig, og øke ens intuitive forståelse, iakttakelse og dømmekraft. I makrobiotikk kalles dette, “Non credo” - ikke tro, men erfar det selv.

Å rense ut
Til å begynne med bør man følge systemet så nøyaktig som mulig. Og det er ingen forskjell på om man vil helbrede seg for en kronisk sykdom eller kurere en forkjølelse annet enn tidsaspektet. Begge deler krever like stor nøyaktighet for å starte en helbredelsesprosess. Ved alvorlige tilstander er det viktig med en personlig konsultasjon med en erfaren veileder, for å gjøre individuelle tilpasninger. Det vil også være nødvendig for de aller fleste å ta et matlagningskurs, eller ha personlig kontakt med noen som har erfaring med denne type mat.

Dette kostholdet er som en mild faste, over en begrenset periode på alt fra ti dager til en måned, og i enkelte tilfeller lenger. Og etter dette anbefales det å spise bredere og mer variert, og lytte mer til kroppens behov ettersom de blir tydeligere.

Forvent kriser, og innstill deg på fysiske og mentale endringer. Humøret kan svinge, tanker og følelser vil skifte, og man kan oppleve sultfølelse, tretthet, hodepine og smerter som et resultat av at avfallsstoffer begynner å bevege seg, og gradvis utskilles. Men dette ubehaget er ingenting i forhold til de lidelsene sykdom og dårlig helse kan føre med seg.

De fleste utskillesessymptomer er forbigående, og sjeldent noe problem når man er klar over at de kan oppstå. Men de må overvåkes nøye i alvorlige tilfeller, og man må noen ganger tilrettelegge en gradvis overgang til denne type kost. Det er ikke uvanlig at noen gir opp når ubehag melder seg, og savnet av gamle vaner blir for stort. Mange vil gjerne forandre seg, men på betingelsen av at de kan forbli den samme..... Helbredelse handler om å gi slipp, og være villig til å gi opp det som ikke fungerer og åpne seg for nye måter å handle, føle og tenke på. Og det vil skje ved en såpass radikal kostholdsomlegging som dette kan være for mange. Imidlertid er det ikke dette kostholdet som er ekstremt, som i stor grad er slik våre forfedre spiste og slik de fleste tradisjonelle kosthold er satt sammen. Men det er snarere våre moderne spisevaner som til de grader seg har fjernet seg fra tradisjonell mat som kan få overgangen til å virke stor for noen.

Medisinsk kost
Maten består av korn, grønnsaker, bønner, fisk, nøtter, frø, tang og frukt. Følgende generelle sammensetning kalles “Standard makrobiotisk diet”, og er utviklet av Michio Kushi. Avhengig av alder, årstid, aktivitet, klima og helsetilstand gjøres det individuelle justeringer,i form av mindre avvik fra de generelle retningslinjene.

50-60 % Korn
5% Suppe
20-25% Grønnsaker
5-10% Bønner og tang

+ Enkelte tillegg etter behov, som fisk og sjømat, rå, tørket eller kokt frukt, smakstilsetninger, olje, nøtter og frø.

Kvaliteten på maten er av betydning, og økologisk mat er langt å foretrekke i den grad det kan skaffes. Dessuten er tilberedningen avgjørende med riktig bruk av varme, veskemengder, salt og olje, og at maten blir delikat, innbydende og smakfull. Kjøkkenredskapene bør være av tre, jern eller rustfritt stål, og man bør unngå aluminium, teflon og mikrobølgeovn. Dessuten anbefales det å koke på gass eller vedkomfyr. Dette gjør maten mer styrkende og harmonisk, og bør ikke undervurderes ved langvarige og alvorlige sykdommer.

Mat som anbefales

KORNPRODUKTER
Alle kulturer er basert på korn, og det utgjør grunnstammen i tradisjonelle kosthold. Det står til og med i Bibelen, “Gi oss i dag vårt daglige brød.” Korn er det viktigste næringsmiddelet ved hvert måltid og skal utgjøre mellom 50 og 60 prosent av måltidet, målt etter volum. Hele korn er bedre da de inviterer til god tygging og renser kroppen for slim. Mel, gryn og brød bør brukes mer sjeldent da det virker slimdannende, er mer syredannende og tyngre fordøyelig. Ris, rug, bygg og havre bør bløtlegges 6-8 timer før koking. Det gjør kornet lettere opptakelig og nedbryter fytinsyre som virker kalkberøvende. Hvete er utelatt av hensyn til at mange har problemer med å fordøye hvete. Blant annet blodtypedietten fraråder alle blodtyper å spise hvete.

SUPPER
En eller to boller miso, tamarikraft eller suppe krydret med havsalt anbefales daglig Hvitt uraffinert havsalt må brukes fremfor raffinert bordsalt. Tungt, grovt, grått havsalt egner seg imidlertid ikke. Lag supper med mange forskjellige ingredienser, såsom wakametang, grønnsaker- etter årstid, korn og bønner. Av og til kan det være små biter tofu eller hvitt fiskekjøtt i suppen

GRØNNSAKER
Ca. en fjerdedel (25-30 prosent) av hvert måltid kan bestå av friske grønnsaker, som kan tilberedes på mange måter: damping, koking, steking, risting (med litt sesam- eller maisolje). Etter behov og årstid kan man spise opptil en tredjedel av disse grønnsakene syltet eller som salat.

BØNNER
En liten del (ca. 10 prosent) av det daglige matkonsumet skal bestå av kokte bønner eller bønneprodukter. Bønner skal bløtlegge i 6-8 timer, og bør kokes sammen med kombutang for lettere opptakelighet.

FISK
De fleste, særlig i et kaldt klima, bør spise litt fisk to til fire ganger i uken, av hensyn til B 12- og D vitamin og omega fettsyrer. I en utrensningsperiode kan eventuelt fisk utelates, eller tilpasses individuelt.

SJØPLANTER
Disse viktige næringsmidlene serveres i små mengder og utgjør ca. 5 prosent av det daglige matkonsumet.
Arame
Nori
Wakame
Agar-agar
Kombu
Hijiki

NØTTER OG FR Ø
 Litt ristede frø eller nøtter, lettsaltet med havsalt eller krydret med tamari-soyasaus, kan brukes som snacks. Det er best å redusere bruken av nøtter og nøttesmør til et minimum, ettersom nøtter er tungt fordøyelige og inneholder mye fett.

Brukes av og til
Sesamfrø
Solsikkefrø
Gresskarfrø
Mandler
Kastanjer
Valnøttert
Tahin - Sesamsmør
Mandelsmør

DESSERTER OG FRUKT
Man kan spise dessert to-tre ganger i uken; dessertene er best når de er søtet med et søtningsmiddel av god kvalitet, særlig søtningsmidler laget av kom, som f.eks. rissirup eller byggmalt. Friske mennesker kan fra tid til annen spise frisk og tørket frukt.

Som søtningmidler anbefales:
Rissirup, Byggmalt, Amasake
Rosiner , Eplesaft

Brukes av og til
Epler
Aprikoser
Blåbær
Kirsebær
Tranebær
Rips
Druer
Honningmelon
Fersken
Pærer
Plommer
Svisker
Bringebær
Jordbær
Mandariner
Vannmelon

DRIKKE
Kilde- og brønnvann anbefales å drikke og til å lage te av. Hvis vann fra vannkranen ikke er av rimelig kvalitet, bør kilde- og brønnvann også brukes i matlagningen. Enkelte vannrensningssystemer kan kompensere for dette, bl.a. Multi-Pure og Granders vann.

OLJE
Som matolje anbefales bare uraffinert, kaldpresset vegetabilsk olje. Moderate mengder olje til å steke ris og nudler og til å riste grønnsaker. Generelt sett vil fornuftig bruk si to-tre ganger i uken. Fra tid til annen kan man bruke olje til å gjennomsteke korn, grønnsaker og fisk.
I en utrensningsperiode bør steking unngås, samt at oljer oftest helt bør utelates i matlagningen.

Sesamolje
Maisolje
Solsikkeolje
Olivenolje

SMAKSTILSETNINGER
Tamari
Soyasaus
Gomasio (sesamsalt)
Umeboshi-plommer
Tekka

SYLTEDE GRØNNSAKER
Surkål
Syltet ingefær
Hjemmelagde pickles
Takuan (syltet kinareddik)

Mat som bør unngås eller spises i mindre mengder

ANIMALSKE PRODUKTER
Rødt kjøtt
- okse
- lam
- svin
Konservert kjøtt
-skinke
- bacon
- salami
Fjærkre
Pølser
Vilt
Egg

MEIERIPRODUKTER
Ost
Smør
Fløte
Helmelk, råmelk, skum-met melk, surmelk )
Yoghurt
Margarin
Kefir
Rømme
Iskrem

GRØNNSAKER
Asparges
Avocado
Auberginer
Fennikel
Paprika
Poteter
Spinat
Søtpotet
Tomater
Yams

FRUKT
Appelsiner
Papaya
Kiwi
Ananas
Bananer
Fiken
Grapefrukt
Mango

SØTNINGSMIDLER
Sukker (hvitt, brunt, råsukker) og alle produkter som inneholder sukker
Fruktsukker
Molasse
Sakkarin og kunstige søtningsmidler
Sjokolade
Johannesbrød (Carob)
Honning
Lønnesirup

DRIKKE
Kaffe
Koffeinfri kaffe
Svart te
Stimulerende, aromatiske teer (peppermyntete, nypete, osv.)
Brus, cola, syntetiske drikker
Kullsyreholdig vann
Alkohol: Øl, Vin, Brennevin

ANNET
Kunstig behandlet mat
Hermetisk mat
Dypfryst mat
Raffinert (hvitt) mel
Hvit polert ris
Hvitt rafinert hvetemel
Sprøytebehandlet mat
Farvet mat
Strålebehandlet mat
Matvarer fremstilt med: kjemikalier, tilsetningsstoffer, syntetiske farvestoffer, syntetiske aromastoffer, emulgeringsmidler, konserveringsmidler, stabiliseringsmidler
Vitaminer og næringstilskudd
Vitaminpiller - syntetiske eller naturlige
Mineraltilskudd
Ginseng
Ølgjær
Urtetabletter
Tran
Bipollen
Andre, lignende produkter

Urter, vitaminer, mineraler og kosttilskudd kan støtte og være gunstig for en utrensnings- og helbrelsesprosess. Men det forutsetter at man både kjenner til denne form for kosthold og har tilstrekkelige kunnskaper om individuell anvendelse av urter, vitaminer, mineraler og kosttilskudd. Ukritisk og tilfeldig bruk av kosttilskudd og urter frarådes, da det kan skape ubalanser og nedsette effekten av helbredelsesprosessen.

De vanligste feilene
Ikke stor nok nøyaktighet i matlagningen. Dette kan skyldes at man enten ikke tar kostens betydning alvorlig nok, eller har god nok forståelse. For mange kompromisser nedsetter og saboterer effekten. Tidvise utskeielser kan stanse en utskillelsesprosess og være svært uheldig.

Mangel på kunnskaper, i både den teoretiske forståelsen og i de praktiske matlagningsferdighetene. Prinsippene bak denne type mat er enkle, og matlagningen er oftest ukomplisert og lett å lære. Men for å komme i gang er det viktig å ha personlig kontakt med noen med erfaring, og matlagningskurs er oftest en nødvendighet.

For mye salt. Maten skal smake søtt. Det inviterer til god tygging, mens for mye salt gjør ofte at man spiser for fort og for mye. Man må særlig være forsiktig med gomasio (sesam salt), tamari og miso. Symptomene på for mye salt er ikke så lett å oppdage selv, og kan være rastløshet, irritasjon, at man fryser lett og søvnproblemer.

Mangel på polaritet. I matlagningen vil man lære om de fem smakene, søtt, salt, skarpt, surt og bittert. For et mest mulig komplett måltid bør alle smakene være representert. Bruk av smakstilsetninger og syltede grønnsaker som surkål og umeboshiplommer er ingredienser som brukes for å skape dynamikk og energimessig polaritet i maten.

Mangel på letthet og variasjon i maten. Man skal være forsiktig så maten ikke blir for utkokt og for kompakt. Å bringe inn letthet i matlagningen er en kunst og gjøres blant annet ved å ha variasjon, mindre bruk av trykkoker og bruk av lettkokte grønnsaker, syltede grønnsaker og bruk av salat og frukt etter årstider og helsetilstand.

Mangel på støtte fra familien. Med denne type mat blir man “unormal” i de fleste sammenhenger som involverer mat, og det kan skape konflikt. Det ideelle er hvis hele familien også går over til denne kosten. Det vil også kunne bringe familiemedlemmene nærmere hverandre ved at de får samme blodkvalitet. (En vesentlig grunn til at mange familier i dag går i oppløsning er kaotiske spisevaner, hvor kvaliteten på maten er dårlig og familiemedlemmene ikke spiser samme mat.)

Dårlig tygging. Å ta seg tid til å spise er viktig, og hver munnfull med korn bør tygges minst 50 ganger. Ved alvorlige sykdommer kan tygging ikke overdrives, og man kan gjerne gå langt over hundre for enda større utnyttelse av maten og bedre næringsopptak. “Drikk din mat, og spis din drikke”, sa Gandhi.

Man er for streng. Det er en kunst å være disiplinert, og samtidig bevare fleksibilitet, mykhet og et godt humør!

Livsstil
Å forvandle sykdom til sunnhet er å gå fra kaos til orden. Solens og planetenes bevegelser, årstidene, døgnets 24 timer, plante- og dyreriket følger alt sammen naturlige rytmer. De indre organene i kroppen har også bestemte rytmer for aktivitet og hvile. Å innrette vår livsstil etter dette er vesentlig for sunnheten. Tidlig til sengs og tidlig opp, er gunstig av flere grunner. De to timene før midnatt gir den beste søvnen fordi dette er en periode hvor særlig nyrene er aktive, og utskiller avfallstoffer og regenererer kroppen mest effektivt. Mellom kl. 6 og 8 om morgenen er leveren aktiv og fortsetter utrensingsarbeidet. Ved å være i aktivitet i denne perioden istedenfor å sove hjelper det denne naturlige utrensningen.

De fleste klarer seg med tre måltider, og man bør unngå å spise mellom måltidene. Spis kun når du er sulten, og drikk kun når du er tørst. (At det skal være sunt å drikke store veskemengder gjelder ikke her. Nyrene er ikke avløpsrør som skal spyles for slaggstoffer, men delikate fintfølende organer som svekkes ved slik behandling.)

Det største og mest proteinrike måltidet er best midt om dagen. Og frokost og kveldsmat kan gjerne være lettere måltider. Spis ikke senere enn to timer før du legger deg. Unngå å sove midt om dagen, gjør avspenning eller meditasjon hvis du er trett.

Å holde seg i aktivitet er også av betydning for å kunne nyttiggjøre seg av maten og holde energien i bevegelse. Rengjøring og å holde omgivelsene ryddige og i orden vil komme naturlig når det samme begynner å skje i kroppen. Likeså vil behovet for å gå i naturen, lettere former for trening og fysisk utfoldelse komme etter en stund. Det er sjeldent nødvendig å tvinge seg til dette, men ved å konsentrere på god kvalitet i maten, vil dette som regel følge av seg selv.

Hva med følelser
En holistisk forståelse tar alle sider ved våre liv i betraktning. Og i et medisinsk kosthold som dette er verken sykdommers årsaker eller helbredelse utelukkende et spørsmål om mat. Sykdommer kan også ha årsaker i negative følelser som sorg, frykt, depresjon og sinne og som skaper energimessige forstyrrelser og fører til sykdom. I vestlig tenkning lever ofte det fysiske og mentale to atskilte liv, hvor leger tar hånd om kroppen og psykologer tar seg av sinnet. I kinesisk medisin er det imidlertid ingen egen psykologi atskilt fra kroppen, men mentale og kroppslige tilstander er to sider av samme sak, og er energimessig forbundet. Sykdommer kan komme av både negative følelser og dårlige kost- og levevaner, men det er oftest mer konkret og lettere å gjøre endringer med mat og livsstil, enn å forholde seg til følelser og tanker som ofte kan være mer uhåndterlig og abstrakt.

De kostmessige forandringene som et medisinsk kosthold innebærer starter en utrensning ikke bare på det fysiske plan, men mange følelser vil komme opp og gi en fornyet opplevelse av en selv. Metoden til å forholde seg til følelser er å observere dem, akseptere dem og å gi slipp på dem. Det er som å drive et lite pensjonat, med en jevn strøm av gjester som kommer og går for kortere eller lenger opphold. Alle ønskes velkommen, og man godtar at det er både vanskelige og hyggelige gjester. Men alle reiser videre før eller senere.

Men sunnhet er mer enn å føle seg vel, men også å kjenne seg forbundet og del av den store helheten. Dette er mer en intuitiv erkjennelse som utvikler seg etterhvert som vi kommer i balanse, og kan kun i begrenset grad forklares. Men det kan oppleves gjennom i en periode å spise og leve på denne måten. Og når du en dag sitter med en skål med litt ris og noen enkle grønnsaker, et måltid som du kanskje tidligere knapt ville kalt for mat, og hjertet flommer over av en dyp takknemlighet og glede over å være til, da er du på rett vei.

Den dypeste årsak til sykdom er arroganse og uvitenhet, eller en selvopptatt og egoistisk livsinnstilling som forventer at livet skal oppføre seg på våre betingelser. Sann helbredelse er å forvandle dette til takknemlighet, ydmykhet og aksept. I følge George Oshawa er dette det største mirakel, og essensen av makrobiotikk.

Ps. Klassifisering er relativ innenfor hver matkategori. Det betyr at noe som er sterkt utvidende innenfor en kategori lar seg ikke umiddelbart sammenligne med en annen kategori. F.eks. mais er utvidende sammenlignet med andre kornslag, men likevel sammentrekkende i forhold til blåbær og multer som er de mest sammentrekkende innen kategorien frukt.

Ayurveda for begynnere

Av: Christian Paaske

Mat som medisin

Av: yogasenteret.no

Hva er Ayurveda?

Av: feelings.no