Kategori: Ayurveda

Ayurveda for begynnere

Ayurveda er det eldste naturmedisinske systemet vi kjenner, og har røtter tilbake til den gamle indiske vediske kulturen minst fire tusen år tilbake i tid. Ayurveda er nært beslektet med yoga, og er en gren av yogasystemet. Mens yoga tar hånd om sjelen og åndelig utvikling, er ayurveda et system for å ta vare på kroppens sunnhet. Ayurveda er ikke en diett, men et medisinsk system som ivaretar hele mennesket. Det omfatter individuelt tilpasset kosthold basert på persontype, klima, årstid, aktivitet og alder. Men også livsstilsanbefalinger, medisinsk bruk av urter og krydder, metaller, krystaller, farger, massasje-teknikker, øvelser, astrologi og meditasjon. Så ayurveda er ikke en ny trend, men et omfattende medisinsk system som i dag er i ferd med å komme til heder og verdighet igjen.

Blodtypedietten slo an, blant annet fordi dette er et enkelt og oversiktlig system, hvor de runde brikkene passer i de runde hullene. Fullt så enkelt er det ikke med ayurveda, ikke minst fordi kunskaps-mengden om menneskekroppen er uhyre omfattende, og man kan bruke hele livet sitt på å studere ayurveda uten å bli utlært. Men ved å gripe tak i de store linjene er det likevel mulig å raskt sette seg inn i prinsippene og anvende det i våre liv.

Det finnes altså ayurveda for alle nivåer, men det er også plass til novisen. Ayurveda er også blitt lettere tilgjengelig takket være at det nystartede Indre Ledelse Forlag, har utgitt en norsk utgave av den svenske boken; “Ayurveda - Ansvar for egen helse - kan det bli mitt liv?” av Maivor Stigengreen. Dette er en enkel og lett forståelig innføringsbok i ayurveda, og med en tilpasning av denne indiske livskunsten til nordiske forhold.

Livsstil og leveregler
Et godt sted å begynne med ayurveda er noen enkle livsstilsanbefalinger som vil gi stor helsegevinst nærmest uansett hva man spiser.

Stabil døgnrytme
Hvis vi iakttar naturen vil vi se at alt har sin tid og rytme. Solen står opp til faste tider, årstidene kommer med stor regelmessighet og det er en naturlig balanse mellom aktivitet og hvile. Menneskekroppen virker ikke som den er laget for det 21. århundre. Elektrisk lys, fjernsyn, data og syntetisk underholdning har gjort at mange er mest aktive om kvelden og etter midnatt, og hvis noen i dag ser en soloppgang så er det på vei hjem fra fest.

I ayurveda, såvel som i kinesisk medisin legges det vekt på at kroppen har en indre klokke, og de ulike organene har ulike perioder hvor de er aktive, og noen når de trenger hvile. Særlig er timene før midnatt viktige, og det er i denne perioden vi får den beste søvnen. Også anbefales det å være aktiv tidlig om morgenen, fordi da går kroppen i gang med å utskille avfallstoffer. Og hvis vi er såkalt ‘syvsovere’ skjer en form for selvforgiftning, og gjør det enda vanskeligere å stå opp.

Det sier seg selv, - skal man tidlig opp, må man også tidligere til sengs. Så her er stedet å begynne, og det ideelle er å gå til sengs ved ti tiden, og så stå opp i fem-seks tiden.

Med å starte dagen med yogaøvelser og meditasjon eller andre former for fysisk og mental trening og selvrefleksjon, setter det en positiv grunntone for resten av dagen, og det blir lettere å velge en sunnere livsstil.
Spis kun når du er sulten

I motsetning til Barry Sears i Sonedietten som hevder at den beste tiden å spise er når du ikke er sulten, er ayurveda av den oppfatning at vi må lytte til kroppens signaler, og vi bør først spise når vi er virkelig sultne. Ayurveda ser på fordøyelsen som en ovn. Og du hiver ikke på flere kubber, hvis ovnen er full av aske og gamle rester. For mest effektiv forbrenning skal ‘ovnen’ være tom og ren før man tilfører mer drivstoff. Så vi må kjenne etter om vi virkelig er sultne, eller bare ‘sugen’ på noe å putte i munnen. Trøstespising kan være godt for å fjerne ubehagelige følelser, men det er en kortvarig glede og neppe det beste for verken helsen eller vekten.

Tygg maten grundig
Fordøyelsen starter allerede i munnen. At det er viktig for god helse å tygge maten grundig er noe de fleste er enige om, men å ta seg tid til det er noe annet. I vår aktive livsstil er vi så vant til å være effektive, at måltidene ofte fylles med mange andre gjøremål enn å spise. Forretningslunsj kan være bra for karrieren, men er dårlig for fordøyelsen. Regelen er å tygge hver munnfull minst 32 ganger, og er du i tvil når du er kommet til 32, så tell. Dessuten frarådes det å spise for mye, - den mengde mat som det er plass til i to hender er passe.

Agni
Fordøyelsen og forbrenningen holdes i gang av en indre ild som i ayurveda kalles agni. Energimessig er agni knyttet til ild-elementet og ulike typer mat, krydder og urter brukes for å stimulere agni. En sterk agni er viktig for god forbrenning og at vi kan nyttiggjøre oss maten vi spiser. Yogier som bor i huler i Himalya har neppe med seg sitt eget kjøkken, og kan leve på enkel mat, og ofte rå mat fordi de har en sterk agni som kan forbrenne nesten hva som helst. Men for oss som sover på myke madrasser og lever i oppvarmede hus, må ta hensyn til en svakere agni.

Varmebehandling av maten gjør den lettere fordøyelig, og i ayurveda som i resten av Østen er omtrent all mat varmebehandlet. Og kald mat, kalde drikker og mye veske har en dempende effekt på agni og anses skadelig.

Amma
Dersom forbrenningen ikke fungerer som den skal dannes ‘amma’, som er avfallstoffer og giftstoffer som kroppen ikke klarer å utskille og hoper seg derfor opp i muskler, vev, ledd og indre organer. Her starter sykdomsprossesen, og ayurveda beskriver flere trinn av hvordan amma gradvis utvikler seg til stadig mer alvorlige tilstander.

Årsakene til amma opphopning er mange. Men på det fysiske plan kan vi gjøre mye for å unngå dette, ved å sørge for regelmessig døgnrytme, kun spise når vi er sultne og ikke spise sent om kvelden, tygge maten godt og sørge for at vi styrker agni og har en god forbrenning. Vi bør også sørge for at avføring fungerer som den skal, og i følge ayurveda er dette et enkelt diagnoseredskap hvor vi på daglig basis kan se om vi akkumulerer amma. Forstoppelse og uregelmessig avføring er et begynnende symptom på ubalanse, og tarmen er i følge ayurveda der de fleste sykdommer har sin årsak.

Stress, følelser og mentale inntrykk påvirker også kroppen og kan også være en årsak til amma opphopning. Ayurveda anbefaler derfor også meditasjon og en livsstil hvor det er tid til å være alene og reflektere over sinnsinntrykk og forstyrrende tanker, og finne indre ro.

Doshaene
Så langt har ayurveda kun lagt forholdene til rette for hva vi skal spise, med enkle leveregler som i seg selv gir gode sjanser for et langt og lykkelig liv. For å forstå hva vi skal spise, er det ikke helt så enkelt lenger, og krever innsikt i ayurvedisk filosofi og forståelse av hvilke krefter som skaper og påvirker vårt liv.

I følge ayurveda består alle fenomener av fem elementer, jord, vann, ild, luft og rom, og deres innbyrdes forhold til hverandre. Som mennesker er vi forskjellige, og vi er født med ulik konstitusjon avhengig av hvordan vi er påvirket av elementene. Dette gir i ayurveda grunnlag for tre hovedtyper: Vata, Pitta og Kapha og kalles doshaene. Vi har alle de fem elementene i oss, men sammensetningen er slik at vi er dominert av et eller flere element som gjør oss henholdsvis til en Vata-, Pitta- eller Kaphatype. Det finnes også flere muligheter ved at vi kan ha to doshaer samtidig, f.eks. Vata-Pita, eller Pitta-Kapha. Rene Vata-, Pitta- eller Kaphatypr er en sjeldenhet, likeså jevn fordeling mellom dem, så de fleste er sammensatte typer.

Ayurveda ser på mat som energi, i motsetning til for eksempel tradisjonell ernæringslære som ser mat som kjemi. Riktig mat er mat som er i energimessig overensstemmelse med vår type. Fordi typene er konstitusjonsmessig og energimessig forskjellige, er også behovet for ulik type mat forskjellig. For å forstå hva slags mat som passer må vi forstå vår energimessige konstitusjon eller hvem vi er som type; Vata-, Pitta- eller Kapha.

Usunne levevaner, stress, mentale bekymringer, negative tanker og feil mat kan føre til ubalanse i doshaene, og med det følger sykdom. En strategi for sunnhet er derfor å finne “hjem igjen” til vårt opprinnelige energimønster, og gjenopprette balansen.

Vata
Elementene som danner grunnlaget for en vatadominert person er rom og luft. Det gir ofte en mental type som beveger seg raskt såvel fysisk som mentalt, og har følgelig en livsstil med mye forandring og kanskje også uregelmessighet. Kroppslig er de ofte tynne, og svakt bygd, har lett for å fryse og har tendens til tørrhet og stivhet. De forbruker lett sin energi såvel som sine penger. De er ofte kreative, aktive, våkne og rastløse. De går fort, men de har ikke så stor utholdenhet.

Pitta
Elementet er ild, og gir en “ildsjel”, som brenner av entusiasme for å sette sine mål ut i livet. Pitta personer er energiske og realistiske, men kan også bli utbrent hvis de ikke lytter til kroppens signaler . De trives med utfordringer, er konkurransebevisste og har generelt apetitt på livet.

Kapha
Elementene som danner kapha er jord og vann som gir stabilitet og struktur. De er mer emosjonelt stabile og jordnære enn de andre typene, og har ofte en kraftig og robust kroppsbygning. Fordi de har en viss treghet og langsommere forbrenning har de lett for å legge på seg. De er mer konservative av natur, og deres stillferdige og ‘bamsete’ vesen kan gi stor ro og trygghet. De planlegger og tar ingen overilte beslutninger.

Det er langt mer til doshaene enn denne korte stikkordsbeskrivelsen, og for å få et tydeligere bilde av din konstitusjon finnes det ulike ayurvediske spørreskjema som gir et nokså nøyaktig bilde.

Mat for hvem
Ayurveda har ikke strenge regler for tillate og forbudte matsorter, men det handler om å bruke en metode som gjør oss oppmerksom på hvordan ulike typer mat påvirker oss, og så er det vårt eget valg hvordan vi vil ha det.

Hver type har en lang liste over mat som er gunstig, og mat som ikke er det. Hvordan denne listen er satt sammen er ikke alltid like innlysende, og er blant annet basert på en dypere forståelse av matens seks smaker; søtt, salt, surt, bittert, beskt og sterkt og deres forhold til elementene.

Vatabalanserende mat
Vataegenskapene av lett, kald og tørr, balanseres av mat som er varmende, med en viss tyngde, saftighet, oljethet og kremaktig. Vatapersoner trenger større andeler av korn og ris, godt tilberedte grønnsaker og mindre frukt. Vata trenger også mer fett enn de andre typene, og er den typen som med best samvittighet kan spise kjøtt.

Regelmessige vaner er spesielt viktig for vatapersonen da ting har en tendens til å skli ut og stabilitet og utholdenhet er ikke de sterkeste sidene.

Pitta balanserende mat
Pittaegenskapene av varme, letthet og styrke balanseres med kjølighet, tyngde og mildhet. I matveien betyr det lettere mat enn for vata, og gjerne mer grønnsaker både kokte og rå, og mer frukt. Pittapersoner bør især være forsiktig med kaffe, sterke krydderier og ting som virker stimulerende.

Kapha balanserende mat
Kaphaegenskapene av tung, kald, fuktig og oljet balanseres med lett, varm og mindre oljet. Kaphapersoner vil trives bra med mer grønnsaker og frukt og mindre stivelse fra korn og melprodukter. De bør bestrebe seg på å spise lettere og være sikker på at de er sultne før de spiser. Kaphapersoner med sin robuste kroppsbygning har ofte så mye varme i seg om morgenen at de ofte kan klare seg uten frokost.

Generelt er ayurvedisk mat vegetarisk, da det anser at et medisinsk system som skal være helbredende kan ikke være basert på vold og skade på andre vesener. Ikke alle som praktiserer ayurveda har denne etiske standard, og i enkelte tilfeller inngår også kjøtt og fisk hvor det anses terapeutisk. Det tas også hensyn til klima, og i et kaldt klima må maten også tilpasses og være mer varmegivende og styrkende enn i et varmt klima. Fysisk aktivitet, og alder spiller også inn på sammensetningen og utvelgelsen av maten.

Krydder og bruk av medisinske urter er en annen viktig del av det ayurvediske kostholdet, og igjen er dette individuelt tilpasset. Det finnes også en rekke utrensningsmetoder hvor Pancha karma kanskje er mest kjent. Det er en kombinasjon av lett faste, utrensende kost, avanserte massasjeformer, olje- og dampbad og utføres vanligvis på egne institusjoner for dette. I Norge kan man ta en pancha karma kur ved Maharishi Ayurveda helsesenter på Mesnali ved Lillehammer.

Ojas
Kroppen er en ‘transformatorstasjon’ for mange former for energi. I yoga kalles kroppens finere energi for prana, og det er ulike former for prana. Prana kan forvandles til ojas, som er en form for livseleksir som oppstår som følge av harmoni på alle plan fysisk, emosjonelt og åndelig. Gjennom sunt levevis og et liv i balanse er det mulig å transformere vår energi mot stadig høyere forfining, og akkumulere ojas. I klassiske ayurveda skrifter beskrives personer med mye ojas i lyriske ordelag: “Man tiltrekkes mot disse personer som en bi tiltrekkes en blomst med mye nektar. Man har det bedre i deres nærhet, og de sprer velbehag i sine omgivelser gjennom sin helse og sunnhet”.

Ojas gir personlig glød, glans i huden og en harmonisk utstråling. Det gir stabilitet og velvære i sinnet, og er fremmende for immunforsvaret.

Konklusjon
Denne introduksjonen er kun spissen på et stort isfjell. Ayurveda er et omfattende system og en gullgruve av råd og anbefalinger for et sunnere liv. Men viktigst er den energimessige forståelsen av kroppen og hvordan vi er forskjellige, og forklarer hvorfor det som helbreder presten slår klokkeren i hjel. Det er grunn til skepsis overfor helseråd som skjærer alle over en kam, men det er i dag en økende forståelse av kostens mange nyanser og skråsikkerhetens tid synes forbi på dette området.

Kosthold og helse er et så stort felt at ingen har svaret på alt. Men i den senere tid har mye spennende kunnskap kommet for en dag, som for eksempel makrobiotikkens forståelse av yin og yang, blodtypedietten og sonedietten for å nevne noen systemer. Denne kunnskapen som her finnes står nødvendigvis ikke i motsetning til hverandre, men er snarere ulike områder av helheten. Ayurveda er enda et slikt bidrag, og som i enda større grad er med til å gjøre bildet enda mer komplett. Ikke la det bidra til økt forvirring, men ta tyren ved hornene, sett deg inn i ayurveda. Det vil gi en dyp forståelse for hvilke krefter som styrer ditt liv, og hvordan du kan mestre dem og oppnå personlig frihet ved å ta ansvar for din egen helse.

Hva fremmer dannelsen av Ojas?

- Alt som styrker Agni og holder pranastrømmene rene
- Ghi (klarnet smør)
- Melk og fløte
- Frukt, bær og grønnsaker samt friskpresset juice
- Oljemassasje
- Ris, spesielt Basmati-ris
- Honning i små mengder
- Søte mandler (maks. 5-10 per dag)
- Meditasjon, yoga og kontakt med ditt indre Selv

Hva hemmer dannelsen av Ojas?

Stoffer eller aktiviteter som tørker ut kroppen og dermed øker Vata. Ved slike forstyrrelser får plasmaet, den første av kroppens syv vev, ikke tilstrekkelig næring, noe som direkte reduserer Ojas.
- For store mengder tørr føde
- For lite væske
- For lite søvn
- Uro og frykt
- Alkohol og narkotika
- For mye sol eller vind
- Kaffe, og til en viss grad svart te
- Mental eller fysisk overanstrengelse
- For stort væsketap gjennom urin, svette eller diare.
- Overdreven seksuell aktivitet. Ved at immunforsvaret er direkte relatert til Ojas, har prostituerte ekstra risiko for HIV-smitte og AIDS.

Velg et tema

Skriver du artikler?

Vil du ha dine artikler publisert her?

Kategori: Ayurveda

Ayurveda for begynnere