Kategori: Hypnoterapi

Hypnosens historie

Av: feelings.no

Bruk av hypnose som et terapeutisk verktøy kan spores tilbake til omkring år 3000 før Kristus. Hypnose brukt som helbreding eller til å oppnå endringer, er blitt brukt under mange ulike navn opp gjennom tidene. De gamle grekerne og romerne hadde f.eks. "sovetempler", hvor de som ønsket å bli helbredet, gjerne i grupper, ble satt i en transelignende søvn. Drømmene deres ble så tolket av prester. Ut fra det de fortalte ble de så anbefalt ulike urter som skulle hjelpe mot deres problemer/lidelser. Og ettersom disse prestene hadde stor makt, og nøt stor respekt, trodde man på dem. Og som ordtaket sier - tro kan flytte fjell. Romerne hadde et ordtak "MENS SANA IN CORPORE SANO" - et sunt sinn i en sunn kropp.

Moderne hypnose begynte i det 18. århundre med østerrikeren Franz Anton Mesmer (1734 - 1815). Mesmer var utdannet innen medisin i Wien. En tid studerte han også sammen med den katolske presten Johan Joseph Gassner (1727-1779). Gassner trodde at sykdommer var forårsaket av onde ånder, og kunne utdrives bl.a. ved hjelp av bønn. Mesmer observerte at Gassner benyttet et krusifiks av metall når han drev ut onde ånder, og han trodde at dette hadde en magnetisk kraft. Han begynte så å utvikle teorien omkring dyrisk magnetisme. Han kalte det dyrisk magnetisme for å skille det fra andre typer magnetisme, som var populære på den tiden (mineral magnetisme, kosmisk magnetisme, planeters magnetisme). Mesmer ble etterhvert Europas ledende ekspert på magnetisk helbreding. Dette gikk ut på å føre magneter over kroppen. Noe som ga en helbredende effekt. Resultatene hans var fantastiske, han ble svært berømt, og mange søkte hjelp hos ham. Det fortelles at det var lange køer av folk utenfor kontoret hans i Paris, for å bli helbredet ved hjelp av magnetisme.

Mesmerisme
Ordet "mesmerisme" kommer fra Anton Mesmer og hans dyriske magnetisme. Mesmer trodde at alt levende inneholdt en slags magnetisk væske. Og dersom folk hadde nok slik væske, ville de være sunne og friske. Herfra kommer uttrykket "dyrisk magnetisme". En dag glemte Mesmer sine magneter. Av mangel på noe bedre, førte han hendene sine over pasientene på samme måte som han brukte magnetene. Han ble meget overrasket over å oppdage at dette ga de samme resultatene. Mesmer trodde da at han selv hadde nok magnetisk væske i seg til å gjøre folk friske. Frans Mesmer nøt stor respekt, og den franske regjeringen tilbød ham livslang pensjon og penger til å starte en virkelig klinikk. Mesmer var ikke særlig begeistret for tanken på at det offentlige skulle ha innflytelse på hans arbeid. Dette endte i uoverensstemmelse, og i 1784 nedsatte den franske kongen en kommisjon som fikk i oppgave å undersøke mesmerisme. Benjamin Frankllin var en av kommisjonens medlemmer. Rapporten konkluderte med at mesmerisme var ren suggesjon og at idèen om dyrisk magnetisme kun var fantasi. Det ble ikke tillagt noen vekt at så mange mennesker faktisk var blitt hjulpet av mesmerisme. Frans Anton Mesmer ble dermed tvunget til å forlate Paris.

Hypnose
James Braid (1795 - 1860) er et annet navn som knyttes til hypnose. I 1843 byttet han ut ordet "magnetisme/mesmerisme" med hypnose. James Braid var en skotsk kirurg som arbeidet i Manchester. Han oppdaget at noen mennesker kunne gå inn i transe dersom deres øyne var fiksert på et spesielt objekt. Han trodde i begynnelsen at nevrologiske prosesser var involvert, og at disse prosessene kunne være meget nyttige, når det ikke forelå noe åpenbart organisk opphav til pasientens lidelse/sykdom. Senere endret han syn på dette, og hellet mot at det dreiet seg om mentale faktorer. I 1853 ga han ut boken "Neurypnologi - or the Rationale of Nervous Sleep Considered in Relation with Animal Magnetism". Den første boken som omhandler hypnose.

Hypnose som bedøvelse
En annen person som bør nevnes i denne sammenheng er James Esdaile (1808 - 1859). Han var også en skotsk kirurg, og arbeidet i India, hvor han rapporte om 345 større operasjoner hvor hans eneste anestetiske virkemiddel var mesmerisk søvn. Han brukte også øye-fiksering for å forberede pasientene til kirurgi. Ved hjelp av langsomme, førende bevegelser førte han dem inn i en dyp avslappet (hypnotisk) tilstand, som førte til full følelsesløshet i hele kroppen. Utviklingen av kjemisk anestesi (eter 1846, kloroform 1847) overtok ikke lenge etter som middel for å bedøve kroppen ved operasjoner.

Hypnose ble brukt av feltleger under den amerikanske borgerkrigen, og markerte med det den første betydelige medisinske bruken av hypnose. Det var på 1880-tallet at hypnose fant veien fra kirurgisk til mental bruk.

James Braid og James Esdaile er blant de første som kan kalles "vitenskapelig" ved sin forskning og bruk av hypnose. Disse pionerene fjernet hypnose fra det mystiske, ettersom de eksperimenterte på hva som virkelig kunne gjøres med hypnose, for å hjelpe andre mennesker med sine problemer.

"Every day, in every day, it's getting better and better"
Emile Coué (1857 - 1926), fransk farmasøyt og psykolog, er også verdt å nevne. Han er kjent som mannen bak det kjente "every day in every way I am getting better and better" (hver dag, og på alle måter, blir jeg bedre og bedre). Han er også kjent for å ha uttalt: "Når dine ønsker og din fantasi er i konflikt, vil alltid din fantasi vinne." Dette kalte han for "loven om motsatt effekt". I tillegg er han kjent som den som introduserte oss for auto-suggesjoner. Noe førstnevnte setning er et eksempel på. Han gjentok alltid denne setningen før han la seg om kvelden. John Lennons sang Beautiful Boy er inspirert av Couè. Lennon synger: "Every day, in every day, it's getting better and better". Dette handlet om at sønnen hans, Jean, hadde hatt et mareritt, og John trøstet ham.

På den tiden var den allment akseptert at viljestyrke var det eneste mennesker selv kunne bruke som hjalp. Emile Couè gjorde omtrent en u-sving i forhold til disse vanlige oppfatningene. Han fortalte at viljestyrke stod i veien, og at autosuggesjoner hjalp. Det å fortelle seg selv positive ting om og om igjen, og å tro på det, ville hjelpe. Noe som i dagens samfunn er mer og mer akseptert og brukt - gi deg selv positive suggesjoner/affirmasjoner.

Av andre "vitenskapelige" pionerer i denne sammenheng kan nevnes Liebeault, Bernheim, Brewer og Freud.

Av de som har vært viktige for hvordan vi ser på bruk av hypnose idag er Milton Erikson, Ormond McGill, Charles Tebbetts (regnet som mannen bak partsterapi) og Dave Elman.

Dave Elmans arbeid resulterte i at medisinske kretser i USA til en viss grad aksepterte hypnose. I 1958 aksepterte the Council on Medical Health of the American Medical Association bruk av hypnose.

Hypnose som terapi
Dr. Milton Erikson er antageligvis den viktigste bidragsyteren når det gjelder å få aksept for å bruke hypnose som terapeutisk verktøy. Dr. Erikson var psykiater og hypnoterapeut, med fremragende profesjonelle attester. Ettersom han hadde en solid medisinsk bakgrunn hadde han troverdighet innen medisinske kretser. Det sies at Erikson arbeidet med hypnose nesten hele sitt voksne liv. At han led av poliomelitt, og var bundet til rullestol, gjorde at hans evner til å observere var meget velutviklet. Erikson er kjent for å bruke mye metaforer i sitt arbeid. Gjerne også nøstede metaforer. Han fant ut at det ubevisste sinnet elsker metaforer, og det er en utmerket måte å omgå motstand på. Erikson er også kjent for å utnytte det som skjer med og omkring klienten der og da (utilize). Han kunne flette inn i terapien lyder som oppsto under behandlingen, for å gi det mer troverdighet og effekt overfor det ubevisste sinnet.

Andre som kan være verd å nevne som bidragytere når det gjelder å fremme hypnoterapi som en helbredende art og innen vitenskap i det 20. århundre, er Rosen, Abramson, Menninger, Shenek, Wolberg, Magonet, Lecron, Bordeaux, Wetsenhoffer, Erwin og Simonton.

Kilde: Hypnoseakademiet

Les også
Pusteterapi | Regresjonsterapi | Tankefeltterapi

Hva er hypnoterapi?

Av: feelings.no