Kategori: Astrologi

Høsten og høstjevndøgn

Høsten er innhøstningstid for det man har sådd om våren, men også en tid for å forberede seg på vinteren. Dagene blir gradvis kortere og nettene lengre. Tiden er inne for å legge nye planer.

Høstjevndøgn er, sammen med vårjevndøgn, det tidspunktet hvert år hvor solen står i senit ved ekvator. Ved disse tidspunktene er solen over (den frie) horisonten 12 timer overalt på jorden. Dag og natt er igjen like lange. Høstjevndøgn finner sted mellom 22. og 24 september. Det er på tide å høste inn den siste avlingen og ære det svinnende dagslyset. Bladene begynner å visne og tiden er inne for å samle bær og frukt.

I følge den greske myten, vender gudinnen Persefone tilbake til underverdenen og sin herre og mester Hades på denne tiden. Demeter, jordens gudinne, sørger så dypt over tapet av datteren, at alt som er over bakken begynner å dø.

Korndukker
Korndukker ble lagd på denne tiden for å hylle ånden til Kornkongen. Det engelske ordet for dukke, dolly, er avledet av ordet idol, som betyr gud og gudebilde. Korndukker ble enten laget i Moder Jords bilde eller formet til hedenske symboler på seksuell potens, som bukkehorn og overflødighetshorn. Iblant ble dokkene lagd bare ved hjelp av sju kornaks på grunn av dette tallets magiske betydning.

I gammel tid ble det holdt innhøstningsmiddag når de siste kornbuntene var trygt forvart. Onnearbeiderne gikk hjemover mens de sang høstgildesangen, og de holdt en stor fest for alle som hadde vært med på å få inn onna. Den siste kornbunten ble brukt til å lage et bilde av Gudinnen og så gitt til vinneren av innhøstningskappløpet. Den hang ved seierherrens ildsted fram til våren. Innhøstningens måne er fullmånen som kommer nærmest høstjevndøgn. Den står opp flere dager i trekk omtrent samtidig, nesten ved solnedgang, og derfor er de månelyse kveldene lengre enn noensinne.

Til ære for Gudene
I hedensk tid her hjemme fant Haustblotet sted 22. september, en offerfest til ære for gudene. Denne dagen kan også være en kombinasjon av Matteusmesse 21. september og Mikkelsmesse 29. september. Matteusmesse har navn etter apostelen og evangelisten Matheus, som etter legenden led martyrdøden i Persia. Primstavmerket er oftest en øks, og det ble tolket som at nå var det på tide å sanke løv til vinterfor. På Romerike ble dagen gjerne kalt "Mattias lauvriver", fordi det på denne tiden er mye vind slik at løvet blåser av trærne. Øksa er gjerne en helgenattributt.

I norsk folkekalender av 1859 blir det fortalt at man ofte finner en hest og en støvel som primstavmerke. Dette blir tolket slik at nå var det regntid og man måtte ri på hest for å komme seg frem. Mikkelsmess er en gammel kirke høytid viet til erkeengelen Mikael. Det var en viktig innhøstningsfest, og er derfor en av de store merkedagene i året. Over hele landet het det at avlingen skulle være i hus Mikkelsmesse, 29. september. Folk slo gjerne "skrapslått" denne dagen og spiste "skurdgrauten".

Mikkelsmessdagen var det slåttegraut (rømmegrøt) og haramat (godmat, lefse, gomme). Den som ble først ferdig med slåtten sendte haramaten over til de andre, het det i Bindal. Folk spiste også mikkelskake. Mikkelsmessnatt skal alle dyr være under tak. Var de ute denne natten, fikk de se det de skulle gjennomgå i året som kom, og ble offer for onde makter. Sammen med Juledag og Vårfruemesse ble Mikkelsmesse regnet for å være blant de største festdagene i året.

Les mer om astrologi her!

Fortell meg stjernetegnet ditt - og jeg forteller hvem du er!

Av: Tore Lomsdalen

Hva er astrologi?

Av: feelings.no

Astrologens hverdag: John Frawley - en budbringer av universets krefter

Av: Tore Lomsdalen

Høsten og høstjevndøgn

Av: Giuliano Zorza

Jupiter og Saturns sykluser

Av: Giuliano Zorza

Månen og menneskets psykiske natur

Av: Giuliano Zorza

Noel Tyl - Astrologiens Prometeus

Av: Tore Lomsdalen