Akupunktur er langt fra noe nytt medisinsk fenomen. I dag har vi skriftlige kilder som er rundt 2000 år gamle. I kinesisk medisin har akupunktur vært en viktig del i mange tusen år. Rundt år 540 f. kr. begynte den å spre seg videre rundt i Asia.
Kina har hatt egne medisinske høyskoler i tradisjonell kinesisk medisin siden 1955, og er nå på universitetsnivå. I Kina i dag jobber leger som er utdannet i vestlig medisin side om side med leger i akupunktur og kinesisk urtemedisin.
Stor skepsis
Først på 1500 - og 1600- tallet kom jesuittmunker med akupunkturen til Europa. Den ble mottatt med skepsis siden den ikke tilsvarte noe av det den vestlige medisinen hadde kommet med. På begynnelsen av 1800-tallet ble det undervist i akupunktur ved universitetssykehuset i Paris, og allerde i 1860 ble akupunktur brukt på øyeavdelingen ved Rikshospitalet. Akupunkturen slo ikke helt gjennom i skolemedisinen og få vestlige leger kjente til metoden. Ikke før på 1930- tallet ble akupunktur igjen brakt i lyset ved at kinesiske tekster ble oversatt til fransk. Dette vekte ny interesse blandt leger i Europa, og fra 1950- årene vokste det fram akupunkturmiljøer i både Frankrike og Tyskland.
Mer og mer akseptert
Siden Nixons besøk i Kina i 1970- 72, har akupunktur blitt mer og mer akseptert som en alternativ behandlingsmetode. Det begynte med akupunktur som anestesimetode, og ikke minst smertebehandling.
Det viste seg at flere pasienter med kroniske smerter og lignende, ble friskere av akupunktur enn av tradisjonelle medisiner. I dag brukes akupunktur på smerteklinikker og fødeavdelinger på sykehusene rundt om i Norge. Mange fysioterapauter og noen leger bruker akupunktur som en alternativ behandlingsmetode.
Les også