Kategori: Bevissthet

Verden er ikke syk

Våkn opp og se! Du har et valg! Hva ønsker du? Makt eller frihet?

Den østerrikske forfatteren Marie von Ebner-Eschenbach har sagt: ”Makt er plikt – frihet er ansvar”
Kort tid tilbake meldte www.leder.no om en undersøkelse som var gjort av det svenske helseforetaket Previa at så mange som 57 % av oss kontinuerlig opplever stress på jobb.

Stress i korte perioder tar ingen skade av, men i dag vet vi mye om hvordan stress over lengre tid negativt påvirker vår fysiske og psykiske helse, og hvordan det påvirker relasjonene til våre omgivelser, spesielt våre nærmeste. Konsekvensene er mange. Høyt sykefravær, lav produktivitet, misstrivsel, frustrasjon, konflikter og forventninger som ikke blir innfridd i hjemmet, på arbeidsplassen og andre steder i samfunnet.

Vi måler og veier oss selv og våre omgivelser ut fra det vi kan se og det som blir gjort, eller ikke gjort. Presterer vi bra, blir vi møtt med ros og anerkjennelse. Presterer vi dårlig, blir vi møtt med ris eller fortielse. Selv gode prestasjoner og resultater er ingen selvfølge for å bli sett og anerkjent for den vi egentlig er. Det kan lett bli tatt som en selvfølge eller til og med virke truende på andre.

På et eller annet tidspunkt begynner vi å ta både oss selv og våre omgivelser som en selvfølge, eller som en trussel? Forventninger og krav vi ikke er bevisst tar umerkelig over, og vi er ikke lengre til stede i det som skjer med et åpent sinn og et nysgjerrig blikk. Blir ikke resultatene som vi håpet på eller ønsket oss blir det isteden til skuffede forventninger og vi føler sinne, sorg, smerte og tap. Naturlige følelser som gjør oss til mennesker, men blir de alltid like lett forstått og respektert? Og blir de brukt som en unik erfaring eller bekreftelse på enda et nederlag?

I vårt samfunn blir det tidlig stilt krav og forventninger til hvordan vi skal oppføre oss og reagere. Sterke følelsesmessige utbrudd og reaksjoner i tide og utide er ikke allment akseptert og kan lett bli oppfattet som uforutsigbart og ukontrollerbart. Vi vil jo så gjerne ha kontroll, forstå og bli forstått om hva som skjer i og rundt oss. Og miste kontroll kan føles skremmende og sårbart. Selv positive følelser som forelskelse, latter og overraskelser blir ofte kontrollert og roet ned. Og etter hvert som vi blir eldre og får større krav og forventninger til oss selv og våre omgivelser, blir vi mer og mer formet og begrenset av våre omgivelser.

Men følelsene er vårt språk. Språket som vår egen kropp og vår egen underbevissthet snakker til oss med. Når vi begynner å overse, kontrollere og legge lokk på dem stopper vi kommunikasjonen og vi stopper energien. Energi som stagnerer og sakte men sikkert skaper rusk i maskineriet vårt. Det fine maskineriet hvor energien skal være oljen og drivstoffet som skal holde vår kropp, våre tanker og våre følelser levende og i bevegelse, men som isteden skaper blokkeringer, slitasje og ødeleggelse. En ødelagt kropp, et ødelagt sinn eller ødelagte relasjoner.

Vi prøver å finne løsninger, men resultatet er ofte enda mer frustrasjon, enda mer å gjøre og stadig større krav og forventninger, både til oss selv og våre omgivelser.

Mange vil si det er en syk verden vi lever i.
Men verden er ikke syk. Den er frisk. Det som er sykt er at vi ikke forstår hvordan verden fungerer. Det er vårt ansvar å forstå. Først og fremst å forstå ”vår egen verden”. Da vil det igjen bli lettere og tryggere å møte andres verden, og kanskje velge å skape en helt ny verden sammen.

Det handler om å bli kjent med det unike mennesket, potensialet og kraften som bor i oss selv. Da vil vi også bli mer nysgjerrig og få større respekt for hva som bor i andre. Alt handler om kommunikasjon og samarbeid. Først og fremst hvordan vi kommuniserer og samarbeider med oss selv, og der igjen hvordan vi kommuniserer og samarbeider med våre omgivelser.

Alt starter med en tanke.
Mennesket har langt større kapasitet enn enhver utviklet datamaskin, men sannheten er at vi bruker langt under 10 % av det hjernen har potensialet for.

Jeg var selv så heldig å vokse opp med en overbevisning om at vi levde i et fritt land og var frie mennesker som kunne gjøre våre egne valg og få til det vi ønsket oss og drømte om. Sakte, men sikkert var det imidlertid noe som endret seg. De håpefulle og forventningsfylte drømmene endret seg til krav og forpliktelser, og det som en gang var nytt og spennende, ble vaner og kjedelige rutiner. Mange mål var nådd, men nå var drømmen skrumpet inn til å finne de små øyeblikkene av stillhet, fred, ro og orden rundt seg.

Innimellom var det imidlertid noe som dro meg ut av hverdagens travelhet. Frustrasjoner fra omgivelsene over ting som ikke fungerte, eller en begravelse av et menneske som var gått så altfor tidlig bort. Da kunne de kjente ordene ”Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet” bli sittende mens spørsmålet om hvordan klare å gripe livet ble virrende rundt i tankene en stund.
Så var det tilbake til travelheten. Løpe videre, stadig rekke mer, alltid på vei fra ett sted til ett annet, på den måten å ha følelsen av å være nyttig og med på å bidra i en verden som skulle bli perfekt. Men til stede i øyeblikket, selve livet, var jeg det?

”Kjærlighet til skjønnhet er smak. Å skape skjønnhet er kunst”. Ralph Waldo Emerson
Lettelsen var imidlertid stor da jeg forstod at det jeg gjorde var bare å løpe stadig fortere i en stadig større ring som ingen ende ville ta der jeg selv var mindre og mindre ”til stede”. Min egen indre stemme som prøvde å si at mine nærmeste og jeg selv også var viktig, ble sjelden lyttet til. Hvor ofte tok jeg meg selv og det som skjedde i hverdagen for en selvfølge? Hvor ofte virkelig lyttet jeg til meg selv og til mine omgivelser for hva de egentlig prøvde å formidle? Og hvor ofte tillot jeg meg selv bare å nyte de små gylne øyeblikkene? De som var der, men sjelden ble prioritert og verdsatt.

Ved å ha det travelt og føle jeg gjorde noe nyttig slapp jeg å kjenne at kroppen var sliten eller tankene var frustrerte. Omsorg og støtte var noe jeg ville gi til andre. Jeg selv var sterk og klarte meg alltid, og har man store forventninger til seg selv, har man det også til sine omgivelser. Uansett om vi er det bevisst eller ikke.

Jeg hadde et valg om å fortsette å løpe i min lille illusjon, eller jeg kunne velge å roe ned og finne smartere måter å leve livet mitt på. Hvilke verdier var det som virkelig var viktig for meg, og hva ønsket jeg innerst inne å bruke livet mitt til?
Trusselen for ikke å klare det var selvfølgelig tilstede, men nå hadde jeg funnet ut hva den egentlig var. Det var meg selv. Mine omgivelser var bare utfordringer som viste meg hva jeg hadde behov for å ta tak i.

Det var mitt ansvar å finne ut hvordan jeg egentlig ville leve livet mitt og våge å være tydelig på det. Jeg måtte på nytt lære å kommunisere og samarbeide med meg selv, slik at jeg kunne bli min egen beste leder, og ikke min egen største motstander. Jeg visste jeg hadde svarene i meg. Likevel var de vanskelig å tro på og lytte til. Så vanskelig at handlingslammelse til tider tok over, men når jeg ikke så løsninger eller ikke fant veien, visste jeg at jeg måtte ha hjelp til å se, lære, respektere og stå for det jeg trodde på og brant for innerst inne.

Det var som en reise i ukjent terreng. Målet var kjent, men veien ukjent. Jeg måtte lære å bruke mitt indre kompass. På nytt å bli kjent med terrenget. Ta meg tid til å stoppe opp, justere og stille kompasset under veis.

Enkelt, men ikke lettvint.
Du Er Unik bruker sin unike erfaring, kunnskap og kompetanse til å bistå andre, både privatpersoner, bedrifter og organisasjoner for å få frem mer av den unike energien og potensialet som bor i hver enkelt av oss for å skape det livet vi egentlig drømmer om å leve i et utviklende og fargerikt fellesskap.
Så lenge du kan tenke tanken er potensialet for å realisere det livet du egentlig ønsker også tilstede. Du Er Unik viser deg hvordan.
Se kurs fra Du Er Unik her

Velg et tema

Skriver du artikler?

Vil du ha dine artikler publisert her?

Kategori: Bevissthet

Verden er ikke syk

Er du høysensitiv?

Hold deg frisk i høst!

Få mer glede i hverdagen

Flotte ord, men hva betyr de?

Fokusbytte

KISS – KIDD