Kategori: Bevissthet

Nyttige tips for å få mer glede av din hjerne

Forskning på nær døden-opplevelser synes å bekrefte det som åndelig bevisste mennesker har ment hele tiden – sinnet og hjernen er to forskjellige ting. Ditt sinn er summen av dine bevisste og ubevisste ressurser. Hjernen er en begrensning for din bevissthet – en form for brems på noe som er langt mer utvidet i det øyeblikket bevisstheten forlater kroppen gjennom en “ut av kroppen-opplevelse”, en nær døden-opplevelse, eller døden selv. For å si det helt enkelt, din bevissthet, din identitet, har et evig liv. Det er ingen tom påstand, men en konsekvens av de millioner av mennesker som er i stand til å oppleve tidligere liv, enten spontant eller gjennom den hypnotiske regresjonsteknikken.

Som ånder, i ferd med å ta til oss menneskelige opplevelser, er vi veldig tjent med at hjernen brukes på en måte som gjør oss best mulig i stand til å oppdage og uttrykke hele bredden av det beste som livet har å tilby. Når det er sagt, så kommer jeg til å inkludere en del informasjon som ikke er allment godtatt, da tradisjonell psykologi har sine modeller basert på materialistisk vitenskap som sier at bevissthet er skapt i hjernen og bundet til den. Denne såkalte vitenskapelige tilnærmingen betrakter drømmer som tilfeldigheter, intuisjoner som kortvarige psykoser og minner om tidligere liv som gode grunner for medisinering.

Roger Sperrys oppdagelser
I tiden under Koreakrigen forsket en nevrolog på hjerneskader som soldater pådro seg, og oppdaget at hjernen vår faktisk er todelt. Denne forskeren heter Roger Sperry og han mottok Nobelprisen på 1980-tallet for sine banebrytende oppdagelser. Han sa under sin Nobel-tale at ”Det vi tror om bevissthet, om den er bundet til hjernen og dødelig, om den er universell, reinkarnert eller hva – er med på å bestemme kvaliteten av våre sosiale verdier.” Første gangen jeg leste om denne setningen, gjorde det et stort inntrykk på meg. Etter en lang tid med ettertanke fant jeg ut at han hadde helt rett, bare at han tok for lite i. Det vi tror om bevissthetens essens er med på å forme hele det mentale kartet, inklusive sosiale verdier, og det er med dette kartet vi navigerer i livet. Studiet av nevrolingvistisk programmering gjør en bevisst på det faktum at kartet og terrenget aldri kan bli det samme. Psykologiske problemer kommer aldri på grunn av terrenget, men på grunn av kartet vi bruker – som ikke hjelper oss å navigere tilstrekkelig uten at vi opplever motstand underveis.

Det mentale kartet
Menneskets mentale kart er ikke ett eller fler sammenlagte papirkart, men sansebaserte konstruksjoner som er ubevisste hos de fleste mennesker. Mens mange mennesker forstår sine tanker til å være indre dialog, er dette faktisk den svakeste formen for tenkning som vi er i stand til å prestere. Det heter seg at vel 90% av hjernen er beregnet til å arbeide med mentale bilder for å lagre minner og annen informasjon som sinnet bruker. Sansene er dermed veldig viktige i våre tankeprosesser,- prioritert først og fremst med bilder først, så lyd, følelser, lukt og smak. Kombinasjoner av sanseopplevelser i sinnet står som komplekse strukturer som kan være viktig deler av våre mentale kart. Alle menneskets emosjoner er også produsert på denne måten. Akkurat som i en av Harry Potter filmene, viser NLP hvordan vi ikke er redd for edderkoppen på gulvet, men den vi lager i hodet – som vi ofte er lite oppmerksomme på. Når vi gjør endringer på dette indre bildet, skaper vi endringer i våre følelser. Dette er bare en av de mange styringsmetodene som NLP har lært oss og som gjør at vi kan beherske og selv endre på det vi ønsker å forandre på i det mentale kartet. Vi kan dermed bli mer proaktive når det gjelder å påvirke våre livsresultater. Ellers vil livet bli reaktivt og tilfeldig.

På grunnlag av direkte sansebaserte erfaringer og antagelser sammen med trossystemer av varierende kvalitet, lager vi resten av det mentale kartet. Det har en form for struktur der nivåer påvirker hverandre gjennom proaktive eller reaktive prosesser. Proaktiv betyr selvstyring i livet. Reaktiv betyr at miljøet styrer livet. I virkeligheten er det korrekt å si at de fleste er i en form for kombinasjon av selvstyring og reaktiv styring i sitt liv.

Om vi er proaktive, starter vi med følelsen av å ha en oppgave i livet. På engelsk kalles det ”mission”. Min livserfaring tilsier at vi alle har en oppgave, selv om vi ikke er oppmerksomme på den. Jo mer vi har kontakt med vår lidenskap, desto nærmere kommer vi denne oppgaven. Når vi anerkjenner denne oppgaven, tar vi et valg som påvirker resten av kartet i sin helhet. Etter oppgaven kommer vår opplevelse av identitet – hvem er vi. Det gjør en forskjell om du mener du er en tilfeldig biologisk skapning eller et åndelig vesen med en oppgave å utføre. Din oppfatning av identitet er med på å forme din oppfatning av dine verdier – sosiale og personlige. De forteller deg hva som er viktig. Verdier er kompliserte konstruksjoner og er veldig knyttet til trossystemer – om rett og galt, om grenser, ansvar, om du er alene i universet eller en del av en større helhet. Verdier skaper bevegelse i to ulike retninger- bevegelser i retning av det som er viktig å oppnå, og bevegelse i retning bort fra det som er viktig å unngå.

Etter verdier, har vi en del av kartet som sier noe om våre muligheter og evner. Noen mener at alt er mulig – de kan til og med helbrede sykdom. Andre mener deres muligheter er styrt av myndighetene som gir dem tillatelse til å handle. Dernest har vi handlinger, atferd som gjør at vi navigerer i våre terreng. Dette kartet forteller oss veldig mye om hvordan vi forholder oss til oss selv, andre og resten av terrenget vi opplever.

En illustrasjon på strukturen av menneskets mentalt kart

Hvorfor er kartet viktig?
Som jeger, er det første jeg gjør når jeg kommer til et ukjent terreng å kjøpe kart. Det samme gjelder på sjøen, når jeg er ute og seiler eller padler kajakk. Kartet gir meg livsviktig informasjon som jeg ikke ville være foruten. I en drøm jeg hadde for en stund tilbake var jeg plassert i et fremmed verden hvor spillereglene var fullstendig fremmede for meg. Umiddelbart følte jeg behov for å hente frem en oversikt – få tak i de store perspektivene før jeg ble sugd inn i et innhold som var totalt forvirrende.

Jeg kjenner mennesker som trives fint uten å vite så mye om det terrenget de beveger seg i. Da jeg seilte med Colin Archer-klubben for mange år siden, kom jeg over en eier av en stor Cabin Cruser på vel 40 fot. Han trengte litt hjelp med navigeringen. Alt han hadde ombord var NAFs veibok. Det duger bare så dårlig når du er på vei til Risør fra Stavern i båt.

Fra den dagen vi kommer til denne verden, begynner vi prosessen med å danne et nytt “kart” over et veldig fremmed terreng. Selv om vi har levd mange ganger før, må vi starte hvert liv på nytt gjennom det bevisste sinnet. Det gjør at vi lærer veldig grundig gjennom prøving og feiling. Det bevisste sinnet har ikke noe som vi kan kalle langtids minne. Derfor stiller barnet mange millioner med “hvorfor” spørsmål til de som er rundt. Svarene på disse spørsmålene behøver ikke være korrekte, men de brukes likevel for å lage et kart – basert på å mange antagelser som ofte ikke er utfordret. Innen vi er 14, år mener de fleste at de er rede til å erobre verden. Vi river oss løs fra våre foreldre, og gjerne resten av samfunnet for å kjenne på våre grenser og muligheter. Innen de fleste er 20, er de på full fart inn i etableringsfasen der de i grunnen gjør akkurat de samme feilene som de bannet på at de ikke skulle gjenta når de tenkte på sine foreldre. Bare noen få kommer seg unna konformsamfunnets A-4 format for det gode livet. De fleste mennesker, når de når 35-års alderen, gjør sin entré inn i midtlivskrisen der de tar et oppgjør med status quo. Om de tar oppfordringen på alvor, har de gode sjanser til å stille utfordrende spørsmål til antagelser som de aldri har sjekket ut. Det er en tid for mulig utvikling og oppvåkning.

Som 35-åring forstår mange at deres kart over terrenget rett og slett er bedrøvelig. De har vært avhengig av andre for å fortelle dem hva som er viktig, og riktig i livet. Hver gang vi kaster oss ut i det ukjente har vi behov for å snakke med andre som kan gi oss gode råd – fordi kartet vårt stopper visst akkurat der. Etter tyve år som psykoterapeut har jeg inntrykk av at de fleste voksne seiler gjennom livet med et veikart som ikke bærer noen viktig informasjon om det farvannet de navigerer i. Jeg vet jeg generaliserer en hel masse her, men jeg har et viktig poeng jeg vil illustrere. Det er erkjennelsen om at jo mer du vet om bevissthetens essens, desto mer komplett blir ditt eget kart over livet. Som jeg skrev i siste artikkelen om reinkarnasjon – det starter der – en erkjennelse som gjør at du kan begynne å sette sammen et mer og mer komplett kartverk som også inkluderer talenter fra tidligere liv, minner fra tidligere liv og lekser som du har lært fra før. Det gjør det plutselig veldig klart at det er viktig å bli bedre kjent med det ubevisste sinnet som har alle de dørene du trenger å gå gjennom for å vite hvem du egentlig er.

Vår delte hjerne – et speil på det bevisste og ubevisste sinnet
Folk flest går omkring og tror at deres største grad av identitet er knyttet til det bevisste sinnet. Budskapet fra tradisjonell religion og vitenskap sier at det ubevisste sinnet er ikke pålitelig. Du kan ikke stole på følelser. Det ubevisste er djevelens lekeplass. Freud sa at det ubevisste var en farlig rest fra vår dyriske fortid og sete for voldelig tendenser og seksuelle impulser. Folk flest som ikke har tatt seg tid til å investere i selvinnsikt eller selvutvikling har disse holdningene som sitt ståsted. De er i konflikt med seg selv. Det er veldig synd. Det bevisste sinnet tror at det gjør mye mer enn det som faktisk er sant. Det er fordi det ubevisste sinnet er din autopilot og gjør alt som du gjør automatisk for deg, uten å si i fra. Til og med din evne til å lese denne teksten er ubevisst kompetanse. Dersom denne drahjelpen fra det ubevisste skulle falle i fra ville du rett og slett dø, fordi du ikke kapasitet til å huske og drive kroppsfunksjoner som pust, hjerte, fordøyelse m.m.

Det er ingenting som egentlig heter ”ego” i psykologi. Det jeg mener å si er at “ego” er ingenting. Freud fant opp begrepet – som mye annet som ikke stemte. Min forklaring på ego er at det er en tilstand – der det bevisste sinnet mener den er sjefen for sitt liv og tar æren for alt som går bra. Den er redd for å miste kontroll og dens største illusjon er at den har kontroll over noe som helst. Det bevisste sinnet har viljekraft, korttids-hukommelse, evne til å rette oppmerksomhet mot mellom 5-9 ting av gangen, og det blir fort slitent og trenger hvile. Alene, er det bevisste sinnet fullstendig hjelpeløst. Det er ikke i stand til å opprettholde sitt eget liv alene. Sammen med det ubevisste derimot, blir du et helt menneske. Denne speilingen er også å se i hjernens høyre og venstre halvdeler.

Hjernen er skapt med helt like premisser og forutsetninger på høyre og venstre side ved fødselen. Gjennom bevegelse, bl.a, begynner en form for spesialisering som blir mer og mer fremtredende tidlig i barndommen – rundt 3-5 års alderen. Hjernen er delt i midten og et organ som på latin kalles corpus callosum, og som tjener som en budbringer mellom begge hjernehalvdelene. Dette organet består av nerveceller i et nettverk. Kvaliteten på dette nettverket bestemmer kvaliteten av informasjonsstrømmen mellom venstre og høyre hjernehalvdel.

Fordi hjernen arbeider diagonalt i forhold til kroppen er kvaliteten på dette nettverket også noe som speiler kvaliteten på kroppsbeherskelse den enkelte er i stand til å prestere. Først vil jeg si noe om hva de ulike hjernehalvdelene har som spesialiserte områder. NB!: Omkring 50% av de som har venstre hånd som dominerende vil ha et speilvendt forhold til hvilken hjernehalvdel som gjør hva. Dersom øynene dine automatisk går til høyre når du skal huske ting fra fortiden, er det et nokså sikkert tegn til at hjernen din er speilvendt. Speilvendingen er ellers av liten betydning.

Høyre hjernehalvdel styrer venstre side av kroppen mens venstre hjernehalvdel styrer høyre siden av kroppen. De fleste har det ene neseboret mer åpent enn det andre. Venstre nesebor stimulerer høyre hjernehalvdel og omvendt. Derfor spiller det en rolle hvilken side du sover på da det også viser seg å styre drømme-kvaliteter.

Venstre hjernehalvdel er vanligvis dominerende (det er også det bevisste sinnet). Denne hjernehalvdelen er spesialist på klokketid, matte (ikke geometri), sekvensiell tenkning, abstrakt tenkning (symboler), merkelapper, språk, (også indre dialog), logiske/rasjonelle prosesser. Høyre hjernehalvdel er spesialist på tidsløshet, språkløs-sansende, emosjonell (irrasjonell), rytme, bokstavelig forståelse, metafor, kreativitet, simultan tenkning. Kunstnerisk tegning og musikk er veldig høyre hjernehalvdel funksjoner. Konflikten mellom intellektet og emosjoner speiler seg i hjernens ulike funksjoner. Den ene siden forstår ikke den andre. Det er corpus callosum som gjør det mulig å integrere de ulike sidene til en helhet.

Hjerneintegreringshemmeligheter
Når hjernens nevrologiske nettverk ikke er tilstrekkelig utbygd, har individet store personlige utfordringer i livet – helt unødvendige utfordringer. Mangelfull integrering sier ingenting om sinnets grad av intelligens. Det er et speilbilde på nettverkets evne til å takle trafikken av informasjon mellom de to sidene av hjernen. Det er som å leve med et ”dialup”-modem i et bredbåndsunivers. Tegn på manglende integrering er: hikke drømmer, vanskelig å ta beslutninger, generelle læringsvansker, mye grubling (indre dialog), flytende angst – redd, men vet ikke hvorfor, elendige meditasjonsevner, ”vet ikke” som et vanlig svar på spørsmål, allment store sosiale vanskeligheter. Fysisk sett er det store vansker med kryssende bevegelser – militær marsjering, gymnastikk, passgang på ski, vanskelig å følge med på aerobics, klumsete koordinering.

Problemer på dette område er noe de aller fleste er fullstendig ute av stand til å gjøre noe med. Det er, etter min erfaring, også noe som gjør at individet skiller seg ut fra mengden og dermed, som barn, blir mennesker med mangelfull hjernehalvdel integrering utsatt for mobbing. Den eneste kuren som jeg vet om, er øvelsen som jeg presenterer nedenfor.

Utstrakt terapeutisk erfaring forteller meg også at mennesker som har store mangler i forhold til integrering ikke kan lykkes med kognitiv terapi. Fordi de har de problemene de har, søker de ofte hjelp og går gjerne fra den ene terapeuten til den andre og ingenting synes å hjelpe – hvilket bare underbygger følelsen av å mislykkes. Mennesker i denne situasjonen vet jeg ofte kan ende opp som selvmordskandidater.

Barnets bevegelsesmønstre tidlig i livet bidrar til integrering – gjennom sakte kryp og krabbe bevegelser – kryssende/diagonal krabbing. Det samme mønstre er med på å hjelpe hjernen til voksne mennesker å legge om ledningsnettverket. Ingen medisiner er nødvendig for alle de symptomene jeg har skrevet om her. Det som trenges er å gå tilbake til det trinnet av utvikling som en har hoppet over som barn. Back to basics!

Også integrerte mennesker kan bli uintegrerte ved overforbruk av ensidig livsstil eller bevegelsesmønster. Fordi kroppen og hjernen utvikler seg gjennom prinsippet som heter, ”Use it or lose it”. har mennesker som har ensidige arbeidsoppgaver – revisorer og regnskapsførere – bl.a. – og de som øver på passgang (feil fysiologi etter ulykker) så vil dette nettverket trekke seg tilbake. Derfor er det mange som har glede av denne øvelsen – som må gå over tid dersom det skal være nyttig. Jeg pleier å si 8 uker uten pause, to ganger om dagen, fem minutter hver gang.

Krabbeøvelsen
Folk flest krabber som om de var 4-hjuldrevene biler. Det vil si at de har vekten like godt fordelt mellom knærne og hendene. Det blir feil her for denne øvelsen. Småbarn begynner å krabbe først som bakhjulsdrevet. Det vil si at stumpen er hvilende på leggene og vekten er hovedsakelig plassert på hele leggen. Hendene er også på bakken men de bærer lite vekt. Denne fysiologien er veldig viktig å få til dersom du ønsker å påvirke nevrologien din. Hendene skal være plassert ca. en håndslengde fra knærne. Venstre legg og høyre hånd beveger seg nøyaktig samtidig og med korte trinn – ca en håndslengde. På dette viset går kneet frem til hånden som står stille.

Hastigheten på denne øvelsen er kritisk for vellykkede resultater. Du MÅ bevege deg sakte – veldig sakte og rytmisk slik som i ”Tai Chi”. Se denne video linken. http://www.youtube.com/watch?v=TBvF6r6DOvc

Tempoet på denne bevegelsen er like kritisk som fysiologien. Sakte bevegelser – ala Tai Chi påvirker nevrologien i hjernen. Hurtige bevegelser bygger bare muskler. Du kan krabbe diagonalt hele livet hurtig og ikke påvirke nevrologien.

Jeg har endt opp med følgende oppskriften. Start med venstre hånd og høyre legg og ta 7-8 trinn fremover med svak svai i ryggen, løftet hode, sveipende blikk og husk og puste. Så stopper du, snu, eller fortsett dersom du har plass, med motsatt start hånd og legg. Du vil oppdage at du bygger bedre balanse ved å veksle mellom å starte med høyre og venstre hånd. Balansen er mellom intellektet og emosjoner.

Dersom du synes det er vanskelig å krabbe, er det et tegn til at du trenger å gjennomføre øvelsen. Be noen passe på at du ikke sklir inn i passgang – det vil si venstre hånd og venstre legg beveger seg fremover samtidig. I løpet av øvelsen be noen stresse deg opp ved å stille spørsmål som avleder oppmerksomheten. Det blir som på øke trafikken mellom hjernehalvdelene.

Etter to uker med slik krabbing vil du nok begynne å legge merke til forskjeller i livet. Du må ikke stoppe fordi de nevrologiske forbindelser fort blir borte igjen som gangstier i skogen. Du må få de til å bli motorveier.

Livets rytmer også viktig for hjernen
Hjerneforskning de siste 50 årene viser at vi har 4-hovedfrekvensområder som er assosiert med spesielle hjernebølger. ”Beta” bølger er assosiert med språklig og logiske venstre hjernehalvdel prosesser. Disse styrer mye av livets våkne tilstand og disse ligger mellom 35 og ca 12 svingninger per sekund. ”Alpha” bølger er assosiert med samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel og disse ligger mellom 11,5 og 7 svingninger i sekund. Bruk av alpha bølger er hovedprogrammet i ”Silva Mind” programmet. Alpha bølger hjelper med bl.a. sansebasert tenkning og logikk samtidig. ”Theta” bølger er mellom ca. 7 og 4 svingninger per sekund. Disse er assosiert med transetilstander, og REM (Rapid Eye Movement) i drømmetilstanden. ”Delta” bølger er vanligvis assosiert med dyp søvn. Disse ligger mellom 4 og 0,5 svingninger per sekund. Nyere forskning viser at hjernen avgir en kombinasjon av delta bølger og beta bølger når subjektet er i dyp transe og beskriver tidligere liv.

Ørene våre kan bare oppfatte, i beste fall, lyder over 20 svingninger per sekund. For at hjernen kan oppfatte lyder som er enda lavere frekvenser må vi bruke to ulike frekvenser i hørsels område, men hver frekvens går bare den en av ørene. Forskjellen mellom disse frekvensene oppfattes av hjernen som interferens. En 300 Hz tone i den ene øre og 307 i den andre med øretelefoner vil registrere en ”Beat frequency” på 7 svingninger i sekundet.

Ved å blande en eller flere av disse hjernefrekvensene sammen med avslappende bakgrunnslyder, kan en påvirke hjernen til å svinge i takt med den eller de frekvensene som er lagt inn under bakgrunnslyden. Den bedriften som har mest erfaring med denne form for teknologi heter Monroe Institutt – http://www.monroeinstitute.org/

Da teknologien er i seg selv relativ enkel å produsere selv, har jeg også eksperimentert en god del med disse frekvensene på egenproduserte meditasjons CD’er. Mine erfaringer er veldig gode. Bevissthet om betydningen av disse rytmene har også fått meg til å bli bevisst på hvordan disse kommer til sin rett i eldre kulturer som bevissthetsendrende – transefremkallende kulturtradisjoner. Den ene er sjamantrommen og den andre er singeboller fra Tibet – også moderne singeboller laget av kvarts fra computerindustrien.

De raske tempoene på mye av populærmusikken fører oss vekk fra funksjoner assosiert til en koblet hjerne, mens musikken med ”sjel” får begge hjernehalvdeler til å arbeide sammen, eller høyre hjernehalvdel til å overta fullstendig, slik at vi gjør vår entré i det tidsløse – et sted de fleste liker veldig godt å være, bare de vet hvordan. Kunsten ved å slå av den dominerende venstre hjernehalvdel ligger i å dempe hastigheten i tilværelsen. Om det skjer via mer kunstige metoder eller rett og slett ved å trekke et dypt pust og lukke øynene, går vi fortere frem når vi gjør det veldig sakte. Det er også oppskriften til ut- av- kroppen opplevelser, som omtalt i boken ”Tvangstrøyen” – få kroppen til å sove mens sinnet er våken – så tar du bare av.

I en bok jeg har lest, står det at på en tempel vegg i gamle Alexanderia sto det følgende, ”Tre veier fører til indre innsikt, drøm, meditasjon og ekstase (transe).” Ingen av disse tilstandene kan du oppnå med høy hastighet på noe som helst.

Velg et tema

Skriver du artikler?

Vil du ha dine artikler publisert her?

Kategori: Bevissthet

Nyttige tips for å få mer glede av din hjerne

Er du høysensitiv?

Hold deg frisk i høst!

Få mer glede i hverdagen

Flotte ord, men hva betyr de?

Fokusbytte

KISS – KIDD

Verden er ikke syk