Derfor gjorde jeg det slutt med smarttelefonen min

Skrevet av: Håkon Reine - Personligutvikling.no

Før du leser videre, se denne tominutters videoen.

Som du ser illustrerer den hvordan en kvinne går gjennom en hel dag hvor menneskene hun møter tilsynelatende er mer opptatt av telefonen sin enn å være tilstede med henne.

I dag er vi mer tilgjengelig enn tidligere. Og smarttelefonene legger til rette for dette. Det er facebook, twitter, mail, og internett overalt hvor vi går.

Skjer det noe nytt, får vi umiddelbart vite om det gjennom telefonen vår. Ofte gjennom et lite “pling” som forteller deg at du må ta telefonen opp av lomma og sjekke hva nytt som har skjedd. Uten å tenke bevisst på det, blir vi distrahert av denne dingsen utallige ganger i løpet av en dag. Hvor ofte har du opplevd å være i en god arbeidsflyt, bare for å bli distrahert av telefonen din? Hvor ofte har du opplevd å snakke med en person, som helt ut av det blå tar opp telefonen sin og ser på den istedet for å snakke med deg?

Hvor ofte har du gjort det samme?
Studier viser at mennesker i dag er i ferd med å bli avhengig av telefonen sin. Vi får kortere oppmerksomhetsspenn. Vi blir forstyrret når vi jobber, og i kommunikasjon med andre. Smarttelefonen skaper dårlig søvnkvalitet. Vi blir avhengige av umiddelbar tilfredsstillelse.

Hva får du egentlig ut av alle de gangene du tar opp telefonen og sjekker sosiale medier eller internett?

Når du legger deg om kvelden, kan du huske de gangene du har sett på telefonen din, og virkelig fått noe ut av det?

Dette er tanker jeg har gått med i det siste, og jeg skal være ærlig på at jeg som mange andre ofte har prioritert å stirre på den lille skjermen fremfor å være tilstede i øyeblikket sammen med andre.

Jeg og har opplevd å bli distrahert av diverse notifications når mailer eller hendelser på sosiale medier tikker inn. Derfor har jeg latt meg inspirere av Thomas Moen, som også gjorde det slutt med smarttelefonen sin over en periode.

Jeg har gått til innkjøp av den enkleste telefonen på markedet, til en verdi av 98 kroner. Jeg skal ikke love at jeg aldri kommer til å bruke smarttelefonen min, da den har visse bruksområder. Men jeg har brukt den “dumme” telefonen i 4 dager nå, og har ikke hatt behov for å bruke smarttelefonen i løpet av disse dagene. Og det skal jeg fortsette med.

Det interessante er at med en gang tilganen til internett forsvant, forsvant også suget etter å bruke det. En slags umiddelbart aksept for at mailer og slikt pent må vente til jeg har tid til å sjekke mail på pcen. Som regel på kvelden en gang.

Og det føles befriende.

Jeg ønsker ikke lenger at elektronikk skal være et hinder for kommunikasjon med menneskene jeg omgås med. Jeg ønsker å være tilstede, og få med meg det som skjer her og nå. For slike øyeblikk, enten det er på kafe med venner, eller lek med barna, kommer aldri tilbake.

Hva tenker du om dette? Er det et radikalt steg å gjøre det slutt med telefonen sin? Er det så ille med smarttelefoner?